Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hyggelig fra Page

Unødvendig, men hyggelig gjenhør med Led Zeppelins låtskatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg hadde dødd for en billett til Jimmy Pages konsert sammen med Atlanta-rockerne Black Crowes på klassiske The Greek Theatre i Los Angeles. Opptakene fra konserten er knapt nok en plate verden trenger.

Men de hardtarbeidende, finjusterte og ekte 70-tallsrockerne i The Black Crowes legger seg kraftig i selen for å gjøre hele 14 av Jimmy Pages Zeppelin-juveler presentable, uten at det ved første ørekast har noen annen funksjon enn at man lengter etter sine dyrebare Swan Song-album.

På den annen side finnes det ikke akkurat flust med zeppelinske liveinnspillinger av noenlunde autentisk og god kvalitet. Bandets egen livedinosaur, «The Song Remains The Same» fra 1976, er til dels en ganske miserabel affære. Og da er det faktisk ganske oppløftende å høre hvordan 56 år gamle Page og hans meget dedikerte backingband yter «Celebration Day», «Custard Pie», «Sick Again», «Ten Years Gone» og «In My Time Of Dying» stor rettferdighet.

Vokalist Chris Robinson, broder Rich og ikke minst Page selv klarer å kombinere et grovkorna trøkk med pasjon og dynamikk. Uten at det tangerer Pages fruktbare kreative gjenforening med Robert Plant på live/studio-albumet «No Quarter» fra seks år tilbake, eller for den saks skyld er i nærheten av de spirituelle og sofistikerte høydepunktene fra Zeppelins gammeltestamentlige hjørnesteiner av noen 70-tallsinnspillinger.