PÅ NEVENE LØS: Advokaten til den dømte aktivisten Xu Zhiyong blir hindret fysisk i å snakke med pressefolk og diplomater under domsavsigelsen i Beijing søndag. Foto: Reuters / NTB Scanpix
PÅ NEVENE LØS: Advokaten til den dømte aktivisten Xu Zhiyong blir hindret fysisk i å snakke med pressefolk og diplomater under domsavsigelsen i Beijing søndag. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Hykleri satt i system

Kinas nye ledere prioriterer kampen mot korrupsjon. Men de tåler ingen innblanding.

Kommentar

Etter en farse av en rettssak ble juristen Xu Zhiyong sist søndag dømt til fire års fengsel av en domstol i Beijing. Xu og åtte andre aktivister er tiltalt for å ha «samlet en gruppe i den hensikt å forstyrre offentlig ro og orden». Aktivistene er løselig organisert i noe de kaller Ny Borgerbevegelse. Myndighetene har drevet heksejakt på dem det siste halvåret. Nå stilles de for retten.

Xu Zhiyong blir behandlet som lederen og idømt den strengeste straffen i en sak som er blitt den mest høyprofilerte i Kina etter dommen mot Liu Xiaobo i 2009. Xu Zhiyongs egentlige «forbrytelse» er å fremme krav om regler som innebærer at offentlige tjenestemenn og partikadere må redegjøre for sine økonomiske besittelser. I praksis er dette ingenting annet enn en parallell til den kampanjen mot offentlig korrupsjon som president Xi Jinping selv har gått i bresjen for. Men Kommunistpartiet foretrekker åpenbart å ha kontroll på sine utro tjenere selv.

Saken har vakt betydelig oppsikt også utenfor Kina. Både under rettsforhandlingene i forrige uke og domsavsigelsen søndag ble utenlandske diplomater og pressefolk nektet adgang. Utenfor rettslokalet ble TV-team fra CNN, BBC og Sky News jaget bort av både uniformert og sivilkledd politi. Det oppsto basketak da enkelte politifolk fikk fysisk løs på pressefolk. TV-kameraer ble ødelagt og noen av journalistene ble overmannet og kjørt bort i sivile varebiler. Overgrepene mot pressefolk er godt dokumentert, og flere av klippene er vist på BBC og CNN.

Kommunistpartiet er i ferd med å miste regien på Kinas anti-korrupsjons-kampanje. Saken mot Xu og Ny Borgerbevegelse er en brutal påminnelse om partiets angst for enhver form for ekstern kritikk og sosial aktivisme. Signalene fra høyeste hold tyder på at ingen andre enn partiledelsen har rett til innsyn i landets økonomiske anliggender.

Men i et gjennomdigitalisert samfunn der nesten 600 millioner kinesere er på internett og godt over 400 millioner bruker smarttelefoner, er det vanskelig for partiledelsen å legge lokk på alt. Anklager om korrupte tjenestemenn spres fort, og avsløringene rammer høyt. Nettavisen Bloomberg brakte i fjor en større sak om millionformuen til enkelte av president Xi Jinpings slektninger, og The New York Times hadde en tilsvarende avsløring om tidligere statsminister Wen Jiabaos nære familie. Begge presseorganer ble blokkert i Kina og er fortsatt stengt. Flere journalister har ikke fått fornyet sine visa.

Siste nytt i økonomisk «innsyn» har en sammenslutning kalt The International Consortium of Investigative Journalists stått for. De har utgitt en rapport om Kinas politiske og militære ledere som har «gjemt bort» midler i utenlandske selskaper som er basert i skatteparadiset British Virgin Islands. Avsløringene er møtt med en mur av taushet - og selvsagt sensur - fra høyeste hold i Beijing.