OPPGJØR: Fredrik Olsen (øverst til venstre) i Kråkesølv tar i denne kronikken et oppgjør med reaksjonene de møtte i offentligheten etter at de takket nei til å bli nominert til Statoil-stipendet i 2009 og 2010. Mange av de samme reaksjonene som Olsen tar opp, dukket på ny opp da Synne Øverland Knudsen i en kronikk i Dagbladet i helga offentliggjorde at hun trekker seg fra Team Me fordi bandet er nominert til Statoil-prisen. Foto: Sigurd Fandango
OPPGJØR: Fredrik Olsen (øverst til venstre) i Kråkesølv tar i denne kronikken et oppgjør med reaksjonene de møtte i offentligheten etter at de takket nei til å bli nominert til Statoil-stipendet i 2009 og 2010. Mange av de samme reaksjonene som Olsen tar opp, dukket på ny opp da Synne Øverland Knudsen i en kronikk i Dagbladet i helga offentliggjorde at hun trekker seg fra Team Me fordi bandet er nominert til Statoil-prisen. Foto: Sigurd FandangoVis mer

Hyklerkortet

STATOIL-STIPENDET: Det at man må framstå som Jesus eller Gandhi for å få lov til å engasjere seg bør være en avleggs tankegang.

Om en knapp måned arrangeres Bylarm, Norges store musikkbransjefestival, for femtende gang. I 2008 ble festivalen lagt til Oslo, og siden da har Statoil vært Bylarms hovedsponsor. Hvert år deler Statoil ut et stipend på 1 million kroner til et av bandene/artistene som deltar på festivalen. De tre siste årene har jeg selv spilt og stått i publikum på Bylarm sammen med mine kollegaer i Kråkesølv, og alle årene har vi havnet i debatten rundt Statoilstipendet. Grunnen er at vi i 2009 og 2010 sa fra oss muligheten til å bli nominert til stipendet fordi vi ikke vil assosieres med Statoil. Vi ble miljøhelter i noens øyne, mens andre igjen oppfattet oss som utakknemlige drittunger.

(Les kronikk av Synne Øverland Knudsen, som i helga trakk seg fra Team Me etter at bandet ble nominert til Statoil-stipendet.)

Å få innsikt i alt Statoil driver med er vanskelig; det er et gigantisk selskap med oljevirksomhet over hele verden. Det finnes en del stygge rykter om Statoil, men jeg trenger ikke spekulasjoner for å finne grunner til at jeg ikke ønsker å være deres fanebærer. Da vi ble spurt om vi ville ha muligheten til å bli nominert til stipendet pågikk debatten rundt Statoils ønske om en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Kråkesølv engasjerer seg sterkt i denne saken og støtter Folkeaksjonen som jobber for å holde disse områdene oljefrie.

En av restriksjonene forbundet med stipendet er at man ikke kan uttale seg negativt om Statoil. Om vi skulle ha godtatt den betingelsen ville det vært synonymt med å selge engasjementet vårt. De store avisene framstilte saken på en unødvendig polarisert måte, og det ble umulig for oss å få fram det vi ville si. I stedet for en fruktbar diskusjon med rom for nyanser ble det om å gjøre å finne motsetninger hos oss som talte for at vi ikke hadde rett til å boikotte stipendet. Vi var ikke ute etter å skape et glansbilde av oss selv, så jeg kan ikke skjønne hvorfor man vil drepe en diskusjon i fosterstadiet med slik barnslig retorikk. Det ble mer interessant å påpeke at vi benytter oss av flytransport samtidig som vi er for et oljefritt Lofoten, enn å diskutere problematikken rundt stipendet.

I min hjemby, Bodø, bor det en fantastisk dame som står på for å hjelpe de som trenger det. Hun har i mange år stått i Bodø sentrum med bøssa si og samlet inn penger til gode formål. For noen år siden brukte hun innsamlede midler til å kjøpe nye tv-er til flere sykehjem rundt om i kommunen. Da jeg hørte om det tok jeg meg selv i å tenke at hun burde disponert pengene på en bedre måte; at hun i stedet for å kjøpe nye tv-er kunne sendt pengene ut av landet der de er mer verdt og kunne brødfødd sultrammede mennesker. Heldigvis innså jeg raskt at det var en tåpelig tanke, men i etterkant har jeg observert at den typen logikk går igjen hos mange av mine medborgere.

Hvorfor er det slik at vi har en tendens til å kritisere de som gjør noe bra for at de ikke gjør det bedre, mens vi lar de som ikke gjør noe som helst være i fred? Hovedpåstanden til de fleste som kritiserte Kråkesølv var at man ikke kan ta avstand fra Statoilstipendet og samtidig motta pengestøtte fra statskassa, noe de aller fleste norske musikere er avhengige av for å leve av musikken sin. De mener det blir for inkonsekvent siden Norge i stor grad er tuftet på oljepenger. I mine øyne er denne argumentasjonen fordummende, men dessverre representativ for hvordan vi i Jantelovens livmor liker å føre diskusjoner. Jeg mener at jeg er i min fulle rett til å søke penger fra for eksempel Fond for utøvende kunstnere samtidig som jeg kritiserer Statoil. På samme måte trenger jeg ikke å stå inne for at Norge håver inn masse penger på våpensalg selv om jeg vil benytte meg av kulturmidler for å utøve yrket mitt. Det at man må framstå som Jesus eller Gandhi for å få lov til å engasjere seg bør være en avleggs tankegang.