Anmeldelse: Stine Pilgaard, «Meter i sekundet»

Hylende morsom

Sjelden har jeg ledd så mye av en bok med så stusslig handling.

STINE PILGAARD: Den danske forfatteren har overgått seg selv i sin nye roman, mener anmelderen. Foto: PELIKANEN
STINE PILGAARD: Den danske forfatteren har overgått seg selv i sin nye roman, mener anmelderen. Foto: PELIKANEN Vis mer
Publisert

«Meter i sekundet»

Stine Pilgaard

Roman

Forlag: Pelikanen
Oversetter: Knut Johansen
Utgivelsesår: 2021

«En svært vittig bok, med en billedbruk så original og leken at jeg nyter hver side.»
Se alle anmeldelser

En nybakt mor flytter til den lille vestjyske byen Velling. Hennes mann skal være lærer på forfatterstudiet på den lokale folkehøyskolen. Hun bekymrer seg om sin sønns bleieutslett, prøver forgjeves å ta sertifikat, og har én stor bekymring. Hvordan samtale med de sindige vestjyske landsbyboere?

En ganske beskjeden tematikk, med andre ord. Forslitt er den også. Legg til at forfatteren selv er nybakt mor og bor i Velling med sin forfatterektemann, så blir det en klassisk selvbiografisk roman om ensomhet, samliv og småbarnsbekymringer.

Men dette er Stine Pilgaard, forfatteren bak den oppsiktsvekkende debuten «Min mor sier» (2012); en høyst original versjon av et forslitt tema; ulykkelig kjærlighet. Debuten var lattervekkende nok, men i «Meter i sekundet» overgår ironikeren Pilgaard seg selv i eksentriske absurditeter, og spinnville bilder.

Vittige Pilgaard

«Er det ingen i Velling som har sex, er det ingen som ser porno eller onanerer, man rekker da ikke å få kledd på seg i løpet av tre bank», utbryter jeg-personen når folkehøyskolens forstanderinne går rett inn i det unge parets hus etter bare tre korte bank på døra. Forstanderinnen er forøvrig en hjelpsom dame. Hun skaffer jeg-personen jobb som Klara Klok i den lokale avisa, og fortellingen er brutt opp av leser-spørsmål og jeg-personens originale svar: «Personlig synes jeg at nuet er oppskrytt. Lev hver dag som var det den siste, sier man, men det er noe sludder.»

I visse passasjer blir det vel flåsete, men jevnt over er dette en svært vittig bok, med en billedbruk så original og leken at jeg nyter hver side.

Som da jeg-personen utforsker den særegne vestjyske samtaleformen: «Samtalen beveger seg langsomt og søkende rundt i et ganske lite landskap, og stanser begeistret på de mest ufarlige steder.»

Eller da hun gjør seg refleksjoner rundt den vanskelige kjærligheten: «Den samlede summen av mørke mellom to mennesker må ikke bli større enn kjærligheten, og det setter noen helt naturlige begrensninger for hvem man kan være sammen med.»

Tøyser med TV-kjendis

TV-kjendisen Anders Agger har en sentral rolle i boka. Han er kjent for sine dokumentarer der han får de fleste til å snakke, og vår eksentriske forteller stalker ham for å lære noen triks. Agger gir henne følgende råd: «Tell til ti før du snakker, kortere setninger og mindre billedspråk.»

Det feiler gang på gang, som da hun gjør et iherdig forsøk på smalltalk med sønnens dagmamma: «Det er helt sprøtt så mye de vokser, når man tenker på at produksjonstiden har vært mellom ti og femten minutter. Kanskje en halv time hvis bølgene har gått høyt.»

Et kjapt google-søk avslører at Agger er en kjent skikkelse i dansk kulturliv, og sånn sett er boka muligens enda morsommere for dansker, også fordi det sikkert er interne vestjyske vittigheter som i hvert fall går meg hus fordi. Den er også krydret med Pilgaards nye tekster til folkehøyskolens sangbok, som ikke er blant bokas høydepunkter for min del.

Likevel er dette en briljant bok på sitt vis, eksistensielt gjenkjennelig for de fleste av oss. Og det jeg vil kalle hylende morsom.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer