DEBATT

Hylland Eriksen har vunnet fram i sin kamp for ghettoer og multikultur

I møte med en virkelighet som dramatisk har forandra seg, fortsetter professoren å ri sine gamle kjepphester – totalt blind for de utfordringene innvandringen har skapt.

UBERØRT: Hylland Eriksens mange tiår lange kamp for et fargerikt fellesskap, for ghettoer og multikultur, må forstås slik at han simpelthen ikke lar seg affisere av hvilke økonomiske utfordringer høy innvandring eventuelt måtte ha, og om det kan undergrave velferdsstaten, skriver artikkelforfatteren. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix
UBERØRT: Hylland Eriksens mange tiår lange kamp for et fargerikt fellesskap, for ghettoer og multikultur, må forstås slik at han simpelthen ikke lar seg affisere av hvilke økonomiske utfordringer høy innvandring eventuelt måtte ha, og om det kan undergrave velferdsstaten, skriver artikkelforfatteren. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Er det rimelig å hevde at innvandring til velferdsstaten Norge først og fremst handler om «å bli kjent med fremmede folk», eller likner det mer på å invitere noen hjem til seg og garantere kost og losji, samt helsetjenester til en ubegrensa verdi for hele familien og deres etterkommere?

I VG noen dager tilbake går professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i rette med Kjetil Rolness og hevder han er sutrete fordi han er «negativt innstilt til innvandring» og ikke positiv nok til flerkultur.

«Der Rolness ser ut til å ønske å holde fremmede folk på avstand, er jeg overbevist om at noe av det viktigste vi kan gjøre i vår tid er å bli kjent med fremmede folk, slik at vi slutter å være fremmede for hverandre.»

Skriver Hylland Eriksen, og reduser altså debatten om innvandringens størrelse og dens konsekvenser til å handle om «å bli kjent med fremmede folk». Jeg spør: Hva er egentlig Hylland Eriksens prosjekt?

For å få et svar på det spørsmålet, vil jeg anbefale å gå tilbake til ei bok han ga ut i 1991 og som heter «Veien til et mer eksotisk Norge». Her beskriver han relativt detaljert det som siden har blitt hans kjepphester og kampsaker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer