Hylland Eriksens manglende logikk

Det var skuffende å lese Tomas Hylland Eriksens artikkel i Magasinet på lørdag. I innlegget «Å få som fortjent» hevder han at menneskets rettferdighetssans har vært motivasjonen for å starte utviklingsbistand fra Nord til Sør. Han hevder videre at bistand ikke har fungert i praksis, og derfor burde avskaffes. Jeg tror nok at årsakene er mer sammensatte enn han hevder, men det som virkelig er skuffende er at den vanligvis nyanserte debattant Eriksen her kaster ut en påstand som ikke holder stikk. Bistand er kompleks, den gis gjennom forskjellige kanaler og med forskjellige metoder og med forskjellige mål. Og viktigst av alt, – svært mye utviklingsbistand virker, den gir bedre helse, mindre barnedødelighet, bedre matsikkerhet og økonomisk vekst. Det finnes også eksempler på at bistand har gitt negative effekter, men slik er det vel med alt?

Handel og industrialisering skaper ofte utvikling, samtidig finnes det og mange eksempler på at det fører til utbytting og ressursødeleggelse, men ingen vil likevel avskrive kommersiell utvikling generelt av den grunn? For øvrig har IMF nettopp sluppet en rapport som bekrefter at bistand virker (Minoio & Reddy 09). Eriksens andre påstand er at bistand «forteller folk i sør at de er avhengige hjelp nordfra», og at den undergraver folks selvrespekt. Også det kan være en riktig påstand, men i svært mange tilfeller er det totalt feil. Titusener av kvinner i Etiopia og Niger som får sin egen inntekt på grunn av utenlandsk finansierte prosjekter, får tvert imot øket selvrespekt. Hundre tusen bønder i Malawi som har bygget opp en slagkraftig organisasjon med hjelp av internasjonale donorer, vil nok ikke være enige i påstanden. Eksemplene er mange. Jeg er veldig for en aktiv bistandsdebatt, men da ønsker jeg virkelig at den skal være konstruktiv, nyansert og basert på fakta, og ikke unyansert og bombastisk slik jeg oppfattet Eriksens «Å få som fortjent».