Hyllende hyllevarmere

Velment i formularisk sjanger.

CD: Som sjanger, er hyllestplata veldig formularisk og forutsigbar: Død eller levende artist, superstjerne eller kulthelt spiller ingen rolle, man tager uansett en stykk låttittel eller et fiffig ordspill, slenger på et kolon og føyer til «A Tribute to...» eller «The Songs Of...».

Under normale omstendigheter skal Sheryl Crow dukke opp, men Beck pleier heller ikke å være vond å be, ellers er du i mål hvis i hvert fall to-tre class A -artister har sagt ja til å være med - da kan du tillate å fylle opp med kommersielt strevende, men respekterte artister. Resultatet blir alltid «interessant», men man hører plata en gang eller to, konkluderer med at det er en «verdig hyllest» (særlig hvis artisten er død), etterpå får plata støve ned i fred sammen med alle de andre velmente, men akk så ubrukelige hyllestene.

Ja, ja. På'n igjen. Plata som hedrer alle superstjerners favorittgærning og kulthelt, Daniel Johnston, skal ha for både utradisjonell tittel (han lever og er i relativt god form), og for faktisk å gjøre artisten en tjeneste ved å inkludere en egen plate med originalinnspillinger. «Covered Discovered» har Beck og Tom Waits øverst på gjestelista, men årets rocksensasjon TV On The Radio imponerer mest på sin «Walking The Cow», for øvrig samme låt som Nina Persson covret på sin «A Camp»-plate.

Avdøde Warren Zevon hadde en suveren vennekrets. På «Enjoy Every Sandwich» dukker de opp i tur og orden: Jackson Browne, Bruce Springsteen, Bob Dylan. De to sistnevnte bidrar med konsertopptak. Albumet åpner med Zevon sjøl som synger «Searching For A Heart» . Ingenting i veien med låtene eller utvalget her, men det er heller ingenting i veien for å bruke penger på originalene i stedet - her er det mye lua i hånda og respektfull omgang med materialet. Mest interessant: Gjenforente Pixies har bare gjort to låtinnspillinger, den ene av dem er en røff, frådende «Ain't That Pretty At All». Det er vel et kjøpsinsentiv så godt som noe.