Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hyller østkantspråket i ny låt

Stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) gir ut album i sjangeren «rock-reggae-ballade», og førstesingelen er en hyllest til språket på Oslo øst.

«INNMARI VÅRS»: Arbeiderpartiets Jan Bøhler er nok en gang ute med ny musikk. Reporter: Emilie Rydning Vis mer

Hei! Hei! Framtida er deg

Jo! Jo! Her vil vi bo

Jom! Jom! Her er det hjerterom

Nok! Nok! Jeg elsker å bo i blokk.

Disse ordene sang stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) i låta «Groruddalen» i 2013.

1. november gir 67-åringen ut debutalbumet «Enkel type», og første singelen er klar. «Innmari vårs» er en hyllest til østkantspråkets mange særegenheter.

INNMARI: Omslaget til førstesingelen «Innmari vårs» fra albumet «Enkel type». Foto: Grappa Musikkforlag
INNMARI: Omslaget til førstesingelen «Innmari vårs» fra albumet «Enkel type». Foto: Grappa Musikkforlag Vis mer

Bøhler forteller at han har diskutert språket i hjemtraktene med både lekfolk og fagpersoner mens han skrev «Innmari vårs».

Han har lenge ruget på en drøm om å gi ut et album, men til nå har det blitt med sporadiske utgivelser på hans private YouTube-konto.

- Musikalsk er albumet litt inspirert av britisk reggae, som jeg er veldig glad i. Ellers er det mye rock og ballader. Et rock-reggae-ballade-album om Groruddalen, sier han til Dagbladet.

For selv om ikke alle låtene nødvendigvis handler direkte om nærmiljøet, er de fleste inspirert av temaer og stemninger knyttet til Groruddalen. Det er en helt spesiell takhøyde på østkanten, mener han.

- Her kan man være seg sjæl. Det er lite jåleri i Groruddalen - man kan komme som man er, og ha den stilen man har.

Vi'kke og ha'kke

Bøhler er ikke enig med dem som mener østkantdialekten er på vei ut.

- Jeg er faktisk helt sikker på at den ikke er det. All min erfaring motsier det. Jeg spør ungdom stadig vekk om de bruker a-endinger, om de sier «vi'kke», «ha'kke», om de legger trykk på første stavelse i «butikk», «stasjon», bruker negative forsterkninger som «dødsbra», «sjukt bra» og så videre. Det svarer de at de gjør.

Og i den grad andre språk og sosiolekter påvirker hvordan de unge i Groruddalen snakker, skjer det innenfor rammene av østkantdialekten, mener Bøhler. For det er en dialekt, ifølge ham.

- Det er en myte at østkantspråket bare er en sosiolekt knyttet til en gammel utdøende arbeiderklasse. Tvert imot er det det opprinnelige norske språket her på Østlandet. Det «ordentlige språket» kom inn med dansknorsken, og var knyttet til embetsklassen. Det er det som er sosiolekt, mener han.

Som skolegutt fikk Bøhler ofte høre at østkantdialekten ikke var pent språk.

- Det har hatt lav status opp gjennom åra, mens liknende dialekter utenfor Oslo har vært mer akseptert. Det er lettere å prate andre dialekter på Dagsrevyen enn å prate slik vi prater i Groruddalen. Jeg mener de som bruker denne dialekten har blitt litt dårlig behandla, rett og slett.

Fortsatt kan han ta seg i å rette på seg selv i formelle sammenhenger - for eksempel på Stortinget.

- Her i Groruddalen vil jeg alltid si «poll’ti», med trykk på første stavelse og tjukk l, mens på Stortinget kan det nok hende jeg sier «politi» med trykk på siste.

I godt selskap

Cathrine Heen i plateselskapet Grappa forteller at Bøhler tok kontakt med dem seint i vår.

- Han forklarte at han ville gi ut album, og spurte om vi var interesserte i å møte ham. Vi likte det han presenterte for oss, og ikke minst synes vi at han er en skikkelig fin fyr som gjør mye godt for lokalmiljøet sitt med musikken, og derfor takket vi ja til å jobbe med ham, sier hun til Dagbladet.

Grappa har gitt ut album av artister som Jan Eggum, Åse Kleveland og Valkyrien Allstars. Heen mener Bøhler føyer seg godt inn hos dem.

- Jan er både dedikert og dyktig, og en veldig trivelig person og artist som vi er glade for å kunne jobbe med.

- Ikke typisk Oslo

Professor i lingvistikk Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo er imidlertid ikke helt enig i Bøhlers språklige analyse.

- Kjennetegnene Bøhler nevner i sangen er stort sett felles for hele Norge, og spesielt Østlandet. Dette er typisk østlandske trekk, mer enn typiske Oslo-trekk, sier hun til Dagbladet.

Hun sier at verken sammentrekninger som «vi'kke» og «ha'kke» eller negative forsterkninger er spesielt typiske for østkanten i Oslo.

- Disse finner man overalt i byen og utenfor byen.

Jevnt over har hele Oslo-befolkningen beveget seg i retning av det man kan kalle vestkantdialekt, mener hun. Noen ting gir hun imidlertid Bøhler rett i. Selv om i-endelsene, som i «drivi» og «sliti», ifølge Johannessen til dels har gått ut av Oslo-språket, står de kanskje likevel fortsatt sterkere på østkanten enn på vestkanten.

- Denne sosiolekten har uten tvil blitt marginalisert med åra. Men går man litt tilbake, snakket mer eller mindre alle sånn.

Likevel er Bøhlers språk utdøende, mener hun.

- Men jo lenger vekk fra Oslo du kommer, jo bedre holder det seg. For eksempel i Ski eller på Lillestrøm.

Hun viser til flere årsaker til endringer i språket.

- Oslo har hatt en enorm befolkningsøkning, og barna som vokser opp i dag får veldig mye forskjellig språklig input. Det skyldes innflytelse fra andre språk, og ikke minst andre norske dialekter. Oslo er en smeltedigel av dialekter og språk. Det må nødvendigvis føre til et talespråk som er litt annerledes.

Håndverkere og bankdirektører

En annen årsak er det økte utdanningsnivået.

- Mange, spesielt i Oslo, har en identitet knyttet til det å ha høyere utdannelse. Da tillegger man seg et språk som man føler reflekterer det, som er nærmere det skriftlige standardspråket, sier hun.

Østkantspråket er imidlertid ikke helt dødt enda.

- Du finner folk som snakker denne sosiolekten fortsatt. Også på vestkanten, og særlig blant eldre folk.

Ikke minst blant dem i håndverkeryrker lever den videre, mener Johannessen.

- Det er ikke sånn at man snakker «bedre» jo høyere utdannelse man har, men man snakker annerledes. Det har å gjøre med hvordan man bruker språket som identitetsmarkør, og hvem man ønsker å framstå som. Håndverkere vil ikke nødvendigvis framstå som bankdirektører.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media