Hyllest av den melodiske fortelling

CD: Innledningsvis lyder «Devotions» som om Ketil Bjørnstad akkordringer til kveldssamling før Arild Andersen overtar og med stor, varm tone basser an en tenksom melodi over syngende bakgrunn. Og i melodien – noen kjente, noen nye, alle umiskjennelig bjørnstad’ske – forblir vi de neste 77 minuttene. «Devotions» er som en lovsang til og kvartetthyllest av den likeframme melodiske fortelling, fortalt med klart definerte stemmer og fargelagt av hyperfølsom harmonisk og rytmisk ledsagelse.

Bjørnstads øvrige medfortellere er denne gang danskenes store trommeslager og fargelegger Alex Riel og den østerrikske saksofonisten Wolfgang Puschnig. Sistnevnte har bakgrunn fra blant andre Vienna Art Orchestra og Carla Bleys Very Big Band og formidler melodiforløp med fløyte-, altsaks- og klarinettone ladet med melankolsk romantikk. Han kan også oppvise en mer robust tilnærming à la Sanborn/Brecker når tempo og temperatur krever det, og er den som improviserer/ornamenterer hyppigst mot den luksusbakgrunnen Bjørnstad/Andersen/Riel legger ut for ham. I det hele tatt kler han Bjørnstads romanser og raffinerte popmelodier på utmerket vis, noe som i samme grad kan sies om Andersen og Riel, uten at akkurat dét er noen bombe. Andersen – med og uten bue – har gjennom 30 år vært et anker i mye av Bjørnstads musikk, og hva slags musikk Alex Riel ikke skulle kunne bidra til å løfte, aner ikke jeg. Her bidrar begge småvirtuost kreativt til å gjøre det enkle vakkert, og med Bjørnstad i sedvanlig akkordsterk form ved tangentene har «Devotions» alt som skal til for å henrykke Bjørnstads mange fans rundt i verden samt verve noen nye på kjøpet.