Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Coronaviruset:

Hyllesten av Kina lukter vondt

Lovprisingen av den kinesiske handlekraften i møte med coronaepidemien er feilslått og farlig.

SKREKKSCENARIO: Håndteringen av coronaepidemien kan bli et gjennombrudd for overvåkningssamfunnet. Et svalestup inn i en framtid vi ikke ønsker. Foto: Xie Huanchi/Xinhua/Polaris/NTB Scanpix
SKREKKSCENARIO: Håndteringen av coronaepidemien kan bli et gjennombrudd for overvåkningssamfunnet. Et svalestup inn i en framtid vi ikke ønsker. Foto: Xie Huanchi/Xinhua/Polaris/NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Hyllesten av Kinas effektive og hardhendte håndtering av coronaepidemien sprer seg med en reproduksjonsrate godt over 1, for å bruke smitteterminologien som vi etter hvert er blitt så godt kjent med.

Det er noe som lukter vondt av denne formidlingen av lykkelandet som sveiser igjen dørene til karantenebrytere. Hvor myndighetene ifølge rapportene nå står på døra hjemme hos deg med 7-8 smittevernansatte for å passe på at du faktisk drar dit du sier du skal - ressurser som bare kan tilgjengeliggjøres i et regime med allerede solid overkapasitet for overvåkning og undertrykking.

Sammen med teknologiselskapet Ali Baba har Kina utviklet et app med en QR-kode som forteller om du er frisk eller ikke, som innbyggerne må vise for å få adgang i samfunnet. Kombinert med omfattende overvåkning av persondata, temperaturmålinger overalt og ansiktsgjenkjenning har Kina ikke bare fått kontroll på smitten, de har også tatt et nytt steg i å perfeksjonere sitt totalitært overvåkningsregime - til beundring og begeistring fra omverdenen.

Dette kinderegget kan være svært farlig.

FORTSETTER: Regjeringen besluttet tirsdag at de inngripende tiltakene skal fortsetet til over påsken. Video: NTB Scanpix / Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Den israelske historikeren og forfatteren Yuval Noah Harari har hatt enorm suksess med sine bøker om menneskets historie - og framtid. Et av framtidsscenarioene han beskriver er hvordan den fjerde industrielle revolusjon med stordata, sporingsteknologi og registrering av biometriske data - som kroppstemperatur - kan skape «perfekte» overvåkningssamfunn. Du vet hvor folk er, hva de mener i sosiale medier og hvordan kroppen deres reagerer.

I en kronikk i Financial Times i helga skriver han hvordan håndteringen av coronaepidemien kan bli et gjennombrudd for dette skrekkscenarioet. Et svalestup inn i ei framtid vi ikke ønsker. Det er ikke dermed sagt at ikke resten av verden kan ha mange ting å lære av kinesisk helsevesen og medisinsk ekspertise om håndtering av coronaviruset. Å tro at Kinas modell skal være et forbilde er likevel feil, for ikke å si meningsløst.

Denne pandemien setter de ulike samfunnssystemene våre på prøve. Det første som sviktet, var Kinas. Undertrykkingen i samfunnet førte til at spredningen kunne pågå ukontrollert lenge nok til at smittetallet eksploderte og ble uhåndterlig. Et åpent, demokratisk samfunn kan tilsynelatende være i dårligere stand til å håndtere kriser som vi nå er inne i.

Da ser man bort fra at tillit til myndigheter og informasjonsfrihet, med debatt og kritisk kunnskapsformidling fra ekspertmiljøer, media, myndigheter og befolkning, kan gjøre samfunnets reaksjonsevne mye raskere.

Norge har innført de strengeste tiltakene siden krigen, men er langt unna kinesiske tilstander. Likevel ser det nå ut til at tiltakene som er satt i verk, har effekt. Økningen i smittetallene stabiliserer seg, det samme skjer i Danmark. At åpne tillitssamfunn også er i stand til å takle pandemien, er interessant i internasjonal sammenheng.

Overvåkning og personvern har stått høyt på den politiske dagsorden det siste tiåret. Europa har fulgt en tredje vei i disse spørsmålene. USA har langt på vei privatisert den enormt verdifulle persondataen, ved at store selskaper som Facebook, Google og Amazon kontrollerer og eier dem. I Kina har statlig kontroll av persondata gitt myndighetene et kraftfullt overvåkningsverktøy. I Europa har EU gått i spissen for regulering og rettigheter for enkeltmennesker. Dette kan virke fjernt og tørt som en GDPR-forelesning, men det vil være sentralt for samfunnsutviklingen framover. Det vil styre i hvilken grad vi klarer å holde igjen det enorme potensialet for overvåkning som ligger i moderne informasjonsteknologi.

Italia og Spania er nå i en marerittsituasjon, og andre europeiske land kan risikere å følge i deres fotspor. Det vil være skummelt om kaoset kontinentet nå står oppe i, endrer kursen som Europa har fulgt i personvernspørsmål. Faren er ikke at vi utvikler oss til despotier over natta, men at troen på harde metoder og kontroll vinner over tillit og personlig frihet. Over tid vil det ødelegge frie samfunnet slik vi kjenner det nå.

Det er velfungerende demokratier som klarer å jobbe sammen, basert på frivillighet og kunnskap, man bør perfeksjonere. Ikke overvåkningsstaten. De som nå hyller den kinesiske handlekraften bør tenke seg grundig om.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!