GLADNIHILST: Frank Carter loste det britiske punkekollektivet Gallows gjennom en konsert for historiebøkene. FOTO: Anders Grønneberg.
GLADNIHILST: Frank Carter loste det britiske punkekollektivet Gallows gjennom en konsert for historiebøkene. FOTO: Anders Grønneberg.Vis mer

Hyllet kirkebrenning og foreldrerollen

Gallows fremsto som joviale nihilister på Hove.

||| KONSERT: Frank Carter er ikke som alle andre rockere. Den spede London-punkeren klarte å hylle alt fra kirkebrenning til foreldrerollen i løpet av få minutter under Gallows første norgesbesøk.  

Engelskmennene har for lengst blitt utropt som noe av det beste som har skjedd britisk punk siden The Sex Pistols. I går viste de Hove-publikummet hvorfor.  

Gjengen har et overskuddslager av spissfindige tregrepsriff de kler rundt en rak ryggrad av autoritær metal. Gallows kan være tøylesløse i enkelte øyeblikk og innbitt insisterende i det neste, men aldri ute av kontroll.  

Carter maler poetiske og dystre bilder av et samfunn i forfall, men passer samtidig på å understreke at han er veldig glad i alt og alle rundt han. På mange måter er han den mest joviale nihilisten som har satt sjøbein i Hoveamfiet.  

Han er også den nådeløse kapteinen som passer på at Gallows-konserten jobber seg hardt og målrettet mot det store klimaks. «Abandon Ship», «Misery» og artig The Clash-hyllest er tre av mange velkalkulerte stoppested på ferden.  

Og når det hele kulminerer i omfangsrike cirecle-pit?s, støvskyer, jubel og såre struper, innser man akkurat i tide at man har vært med på noe mer enn en strålende konsert.  

Det var dannelse og utdanning, varige minner og musikkglede i den reneste form.