Hyper-aktuell

Aktuelt om svartsmuskede østerlendinger, sjarlatanske sjelefiskere og pengegriske oppkomlinger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Jeg trenger penger». Den effektive åpningsreplikken i «Sjelenes herre» setter tematikken i den Balzac-aktige føljetongen fra 1939.

Hovedpersonen Dario Asfat stammer fra en obskur «østerlandsk () slekt av utsultede (og) svartsmuskede små gatehandlere». Hans utmagrede kone er russisk jødinne. De to har slått seg til i Nice. Han er lege, god far og ektemann, men fattigdom, aksent og utseendet stopper ham fra et anstendig liv.

Ingen franskmenn vil ha ham som lege, og karrieren blir derfor en lyssky affære med illegale aborter, fortielser, utpressing, løgn og utroskap.

På flukt

Irene Nemirovsky var selv jøde fra en velstående familie i Kiev. Hun flyktet fra revolusjonen, havnet i Frankrike, og hadde en lang og vellykket forfatterkarriere i mellomkrigstida.

Hennes siste roman «Storm i juni» (Arneberg 2006) ble skrevet mens hun var på flukt fra nazistene. Hun døde i Auschwitz i 1942.

«Sjelenes herre» kunne ikke blitt utgitt i dag, hadde ikke Nemirovsky hatt den skjebnen hun hadde.

Hennes nådeløse beskrivelse av pengegriske jøder og forpinte orientalere, ble vel mottatt av tretti-tallets antisemitter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer