Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Michael Ondaatje, «Krigslys»

Hypnotiserende

Romanen starter med et mysterium: En mor forlater barna sine, men kofferten står igjen.

KRIGSBARN: Forfatteren av «Den engelske pasienten» har skrevet nok en gripende roman om krigens mange ofre, skriver Dagbladets anmelder. Her barn som evakueres på Waterloo stasjon i London i 1939. Foto: ANL/REX/ NTB scanpix
KRIGSBARN: Forfatteren av «Den engelske pasienten» har skrevet nok en gripende roman om krigens mange ofre, skriver Dagbladets anmelder. Her barn som evakueres på Waterloo stasjon i London i 1939. Foto: ANL/REX/ NTB scanpix Vis mer

BOK: En krig er aldri ærefull, fastslår kanadiske Ondaatje i denne dramatiske erindringsboka fra etterkrigstida i London.

«I 1945 reiste foreldrene våre bort og overlot omsorgen for oss til to menn som kan ha vært forbrytere.»

Med denne brutale kjensgjerningen åpner Michael Ondaatjes «Krigslys».

Mysterium

Den er lagt til London i 1945. Fjortenåringen Nathaniel og den to år eldre søsteren Rachel har måttet ta farvel med sin mor. Hun skal reise til Singapore der faren etter sigende har fått en viktig jobb, og forlater sine to barn i det tre etasjes huset i Putney i London. Ansvaret for barna overlater hun til den mystiske leieboeren Walter, en storvokst, sjenert og ydmyk mann som barna kaller Møllen.

Etter noen uker finner søsknene morens koffert i kjelleren. De konfronterer Møllen, som forsikrer dem om at moren har det bra, men at han ikke kan si hvor hun er.

Det kunne vært åpningen på en mørk krimroman. Det er det ikke, selv om boka på sitt labyrintiske og erindringsaktige vis kretser rundt et mysterium. Hvem var moren til Nathaniel, og hva drev hun egentlig på med?

Det er hva den voksne Nathaniel prøver å finne ut av, når han nå ser tilbake på sitt liv som fjortenåring. Møllen fyller etter hvert huset opp med de mest selsomme mennesker; kunstnere, revolusjonære og mulig halvkriminelle. Den som skal få mest betydning for Nathaniel er Lynet, et beinrangel av en mann som bruker Nathaniel som hjelpegutt på sine lyssky affærer som smugler av veddeløpshunder. Vi lesere skjønner ganske raskt at de underlige skikkelsene har én ting felles. De drev med etterretning under krigen, og barnas mor er en slags spion.

Krig og erindring

Krig og erindring har vært et sentralt tema i hele Michael Ondaatjes forfatterskap. Han er født i Sri Lanka, den gang det het Ceylon, med nederlandsk far og indisk mor. Han vokste opp hos slektninger, bodde ei tid hos moren i England, før han flyttet til Canada. Han har skrevet poesi og essayistikk, men er mest kjent for den Booker-prisvinnende romanen «Den engelske pasienten» (1992), som seinere ble prisbelønt film.

FORFATTEREN: Michael Ondaatje. Foto: Steve Black/REX / NTB scanpix
FORFATTEREN: Michael Ondaatje. Foto: Steve Black/REX / NTB scanpix Vis mer

«Krigslys» er hans åttende roman, og har mange paralleller til «Den engelske pasienten», da begge handler om mentale og fysiske arr etter en krig. Det gjør også «Anils gjenferd» (2001) fra borgerkrigen på Sri Lanka. Mens den halvt selvbiografiske «Kattens bord» (2012) handler om en gutt som i likhet med Nathaniel blir overlatt til seg selv som ung – omgitt av skikkelser og uforklarlige hendelser han først forstår betydningen av som voksen.

«Huset føltes mer som en nattlig zoologisk hage, med muldvarper og kaier og luntende dyr som tilfeldigvis var sjakkspillere, en gartner, en mulig greyhound-tyv, en operasanger med langsomme bevegelser», skriver Nathaniel.

Hypnotiserende

Selv om Ondaatje først og fremst er kjent som romanforfatter, er det poeten i ham som gjør denne boka til hypnotiserende lesning. Den er bygget opp gjennom brokker av Nathaniels assosiative strøm av minner og mennesker: Glimt av den rasende nevrotiske og intelligente faren. Den vakre, fjerne moren som pakket den digre skipskofferten til Singapore, som bare viste seg å være narrespill. Lyden av klavermusikk fra Møllens rom i tredje etasje, denne tause digre mannen som enten er kjeltring eller helt eller begge deler. Nathaniels vandringer i etterkrigstidas London, der noen av gatene bare er ruiner. De nattlige båtturene med Lynet oppover Themsen. Nathaniels møte med sin ungdoms kjærlighet Agnes, som ikke heter Agnes.

«Så mye som ligger igjen uten å ha blitt begravd, når en krig er over» heter det et sted i boka, og viser et sentralt tema i «Krigslys», og for så vidt også i Ondaatjes forfatterskap.

En krig er ikke over når den er over. Seierherrenes fortellinger er ikke nødvendigvis verken sanne eller heroiske – og en krig krever brutale handlinger og uskyldige ofre på begge sider. Mot slutten av første del skjer en svært dramatisk hendelse, som skal avsløre at de underlige menneskene som har frekventert huset og virket så fjerne og hensynsløse, på sitt vis har voktet over barna. Det har også moren.

I bokas andre del har vi forflyttet oss til Suffolk i 1959. Nathaniel har bosatt seg i nabohuset til morens barndomshjem. Han har en mindre stilling i etterretningen og forsøker å avdekke sin unnvikende mors barndom og krigshistorie. Denne del av boka er enklere og har et mer plottdrevet driv enn første del.

Her møter vi også den vakreste skikkelsen i denne nydelige boka, Sam Malakite, en okselignende taus bonde, hvis omsorg for naturen og dyrene er formulert med det som virkelig er denne bokas styrke. Ondaatjes fortellerstil og språk gjør at man bare har lyst til å forbli i fortellingen. Det flyter så lett og godt og vemodig vakkert – også takket være oversetteren Ingrid Haug.

I bokas andre del har vi forflyttet oss til Suffolk i 1959. Nathaniel har bosatt seg i nabohuset til morens barndomshjem. Han har en mindre stilling i etterretningen og forsøker å avdekke sin unnvikende mors barndom og krigshistorie. Denne del av boka er enklere og har et mer plottdrevet driv enn første del. Her møter vi også den vakreste skikkelsen i denne nydelige boka, Sam Malakite, en okseliknende taus bonde, hvis omsorg for naturen og dyrene er formulert med det som virkelig er denne bokas styrke. Ondaatjes fortellerstil og språk, som gjør at man bare har lyst til å forbli i fortellingen. Det flyter så lett og godt og vemodig vakkert – også takket være oversetteren Ingrid Haug.

Hele Norges coronakart