Hypp på å gi kompisen din en solid omgang?

I «BlazBlue» blir det lett spektakulært.

|||Skaperne av de glimrende «Guilty Gear»-spillene har gitt oss som liker 2D-slåssesjangeren mange timer moro og såre fingre - personlig ble jeg handicapet med vannblemmer på begge tomler etter mye tid med den unike serien.

Heldigvis tar utvikleren Arc System Works med seg det de er gode på - på godt og vondt - til sitt nye spill, «BlazBlue: Calamity Trigger».

Spillet inneholder nemlig mye moro, spesielt for de som liker japansk animekultur.

Presentasjonen slår deg umiddelbart med et intenst soundtrack, masse sterke farger, store animeøyne og en rungende melding om at «THE WHEEL OF FATE IS TURNING».

Snacks for alle japanfantaster og litt slitsomt for alle andre, men uansett bare rammen for det som viser seg å være et solid spill.

Her blir vi servert klassisk (eller skal jeg si alminnelig?) slåssing alle tidligere bekjente med sjangeren raskt vil finne seg til rette med.

De vanlige spillmodusene (inkludert en omfattende og sprø historiemodus) er på plass og kontrolloppsettet intuitivt.

I tillegg til lett, medium og hardt angrep lar en drive-knapp deg utnytte de spesielle ferdighetene til hver figur, og piltastene brukes til å utføre enda mer avanserte angrep.

1

Én nyvinning er det å spore her: I utgangspunktet kan du utføre disse avanserte angrepene, samt enda sterkere «superangrep» ved å dytte høyrestikka opp, ned, høyre eller venstre.

Dette gjør «BlazBlue» umiddelbart med tilgjengelig for den gjengse spiller, og fører til at enhver kan skape spektakulære kamper, noe som i seg selv er motivasjon for å spille.

Den enkle tilgangen til de sterkere angrepene kan skrus av, og min opplevelse er at man uansett slutter å bruke funksjonen etterhvert som man blir bedre.

Persongalleriet virker i utgangspunktet noe ubalansert. De som stikker seg ut som sentrale for sagaen er veldig enkle å bruke, ved at de umiddelbart er gode og har sterke spesialknep tilgjengelig.

Men alle har sine svakheter, for kjernen i spillet handler om å lære deg taktikken med figuren du bruker og å tilpasse den til figuren du spiller mot. Dette hjelper på balansen, men fører dessverre til mindre variasjon.

Skuffelsen ligger i det begrensede utvalget figurer og repertoaret de besitter.

Selv om de er interessante og differensierte, er ikke tolv slosskjemper mye å skryte av sammenlignet med «Tekken 6» og «Street Fighter IV». Spesielt ikke når hver figur bare har én effektiv måte å spilles på.

Det er likevel godt med rom i «BlazBlue» for å skape intense og morsomme kamper i sofaen - dette er et underholdende spill der det å banke kompisen lett kan bli spektakulært. DISTORTION FINISH!

Hypp på å gi kompisen din en solid omgang?