LITT MER STILLHET I MONITOR: Den stille uke er over, nei vi utvider den til å gjelde resten av året også. Og, dette bildet av Tom Martinsen ber om fred og ro. Foto: Tom Martinsen.
LITT MER STILLHET I MONITOR: Den stille uke er over, nei vi utvider den til å gjelde resten av året også. Og, dette bildet av Tom Martinsen ber om fred og ro. Foto: Tom Martinsen.Vis mer

Hysj - et luksusord!

Mange gode grunner til å fortsette med den stille uke.

Meninger

Rett etter den stille uke roer vi ned kjøret av satire, ironi og tøv, men opplyser rolig om et par jubileer som har funnet sted uten den helt store festen.

Først litt om «Dagen», ei diktsamling Sigurd Bodvar (1901–1996) kom ut med i 1947. Bodvar var født i Oslo og debuterte med den selvbiografiske skissen Før livet kan komme i 1924.

Deretter ble det en rad av lyriske utgivelser, Arbeidsløs (1933), Utenfor (1938), Jeg går i byen (1945), Dagen (1947), Portretter (1950), Tre trinn (1955) og Trollskog (1958). Som de aller fleste av hans samtidige var de første bøkene preget av rimede dikt, men Bodvar gikk etter hvert over til å skrive rimfrie strofer i nøkternt formspråk.(Store Norske Leksikon).

I 1953 ga han ut romanen Du skal skrive ditt liv (1953) under pseudonymet Bjørn Balder.

Fra «Dagen», «Bølgelengden»:

En stund i dette livet.

De kjenner hverandre.

Han snakker nervøst til henne

som sitter i gjestestolen.

Men smilet hennes er varsomt

og øynene skifter og følger,

krystallklare, gyllenbrune.

Violer i luften. Parfymen.

Vellystig myk er munnen.

Den kvite kattepoten

hun stryker over fjeset!

Han får en skjelv i røsten,

Hun ler og sier bar:

–Vi kom på bølgelengde?

Ti år etter Bodvar og «Dagen» kom Carl Keilhau fra Oslo (1919–1957) ut med ei diktsamling som det leses ofte i, «konsert i november». Keilhau jobbet også som journalist i Dagbladet, Verdens Gang og Morgenbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Evighet» fra «konsert i november»:

En skipsklokke

eller en hvitmalt kirke?

Liggende i bunnen av båten

vugges jeg inn

hva og land vugger meg

klokkene ringer for cumulusskyer.

Før eller efter døden

stiger jeg faller jeg

inn i det evighetsblå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook