Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Ungdomsopprør

Hysj! De voksne prater!

Den ferske utviklingsministeren, Dag Inge Ulstein inviterte i forrige uke til dialogmøte. Her skulle alle få delta i samtalen. Eller, det var i alle fall det vi ungdomsorganisasjonene trodde.

VOKSEN: Vi er bekymret over framtida vår, og fortvilelsen over å ikke bli hørt er stor. Beslutninger tas i lukkede rom uten oss, vi må i stedet lenke oss og klimastreike i forsøk på å berge livsgrunnlaget vårt, skriver innsenderne. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
VOKSEN: Vi er bekymret over framtida vår, og fortvilelsen over å ikke bli hørt er stor. Beslutninger tas i lukkede rom uten oss, vi må i stedet lenke oss og klimastreike i forsøk på å berge livsgrunnlaget vårt, skriver innsenderne. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Den rykende ferske utviklingsministeren, Dag Inge Ulstein, inviterte til dialogmøte med en rekke utviklingsaktører forrige uke. Av de inviterte fant man blant annet næringslivsaktører, universiteter, og oss utviklingsorganisasjoner. Her skulle alle få delta i samtalen. Eller, det var i alle fall det vi ungdomsorganisasjonene trodde.

I invitasjonen ble alle invitert til å be om taletid, men gjort oppmerksomme på at ikke alle ville få muligheten. Det er jo rett og rimelig når man inviterer over 100 mennesker til møte. Flere av oss i det lille sjiktet ungdomsorganisasjoner skrev likevel innspill og pakket snippesken, klare til å ramse opp hva akkurat vi mener at Norge må ha gjort innen 2030 om Bærekraftsmålene skal nås.

Ulstein åpnet med å snakke blant annet om hvor viktig det er å inkludere barn og unge for å nå Bærekraftsmålene. Vi smilte og noterte flittig. Endelig skjer det. Vi skal bli hørt!

Så feil kan man ta. For da navnene på aktørene som skulle presentere sine innspill ble annonsert, ble ingen av ungdomsorganisasjonene ropt opp. Vi hadde havna i nok et møte hvor vi var forventa å høre på de voksne prate. Vi var nødt til å få noen av de voksne til å nevne hvor trist det er at vi ikke slippes til. Igjen måtte de voksne snakke på våre vegne fordi vi ikke fikk delta i “dialogen”.

STREIK: Forrige torsdag streiket flere tusen elever i Bergen. Foto: NTB Scanpix
STREIK: Forrige torsdag streiket flere tusen elever i Bergen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Utviklingsministeren og sekretariatet stilte med halen mellom beina etter kritikken. Vi skulle få vårt eget møte. Det er både en mager trøst og nokså provoserende. Hvorfor kan vi ikke ses på som likestilte med andre utviklingsorganisasjoner? Er ikke de uendelige timene vi legger ned, på vegne av tusenvis av unge, for å skape den utviklingen vi ønsker, legitim?

La oss få noen fakta på bordet: I 2014 var over en fjerdedel av verdens befolkning mellom 10 og 24 år gamle. Nesten 90 prosent av disse ungdommene bor i utviklingsland.

36 prosent av verdens 202 millioner arbeidsledige er unge mellom 15 og 24 år – en stigende andel. Samtidig som verden styrer mot tre grader global oppvarming.

Vi er bekymret over framtida vår. Og fortvilelsen over å ikke bli lytta til er stor. Beslutninger tas i lukkede rom uten oss. Vi må i stedet lenke oss og klimastreike fra skolen i forsøk på å berge livsgrunnlaget vårt.

Kjære utviklingsminister, du snakker om hvordan unge uten arbeid er «oppskriften på uro og destabilisering». Likevel inviterer du oss ikke inn for å snakke om våre bekymringer, krav og ønsker på lik linje med andre aktører. Ei heller setter regjeringen din fokus på å inkludere unge i utviklingsarbeidet i den nye regjeringsplattformen.

Hvordan tror du det er for dagens unge som ser verden raseres rundt seg, av de voksne, uten å få lov til å delta? I stedet blir satt på barnebordet mens de over 30 snakker, og herjingene fortsetter.

Mens vi anser oss selv som viktige utviklingspolitiske aktører, blir vi konstant redusert til ungdom av politikere, og våre synspunkt avfeies. Vi er faktisk først og fremst noen som kan sinnssykt mye om utviklingspolitikk, globale skattesystemer, om norsk våpeneksport, om landbruk, om bærekraftig utvikling og ja, hvordan verden burde se ut. Så er vi tilfeldigvis i 20-åra. Noen av våre frivillige har mastergrader i relevante temaer, og andre er trettenåringer som er redde for framtida sin. Vi må høres. Ikke settes på bakerste benk og forventes å bare lytte til de voksne snakke.

Kjære utviklingsminister, vi tar imot deres beklagelse og aksepterer deres møteinvitasjon. Men, det kan ikke tilgis før dere går i front for at dette ikke skjer igjen. Det er viktig å forstå at dette er ikke et enkelttilfelle. Vi er lei av å se oss nødt til å forsvare hvorfor vi har rett til å ta plass på lik linje med de voksne. Våre tanker og ønsker om hvor vi er på vei er minst like viktige som andres. Vi holder faktisk nøkkelen til flere av problemene. Vi er ambisiøse, handlekraftige og visjonære unge mennesker som ønsker å tro at en rettferdig og bærekraftig verden er mulig.

Politikk som berører unge er ikke bare skolepolitikk. Det er klima, utvikling, og alt annet. For all politikk påvirker vår nåtid og framtid. Politikken må være minst like mye vår som de voksnes. Det er vi som skal utleve den eldre garde – la oss derfor skape den framtida vi ønsker og trenger.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media