HJERTESAK:  Jonas Gahr Støre ønsker seg en mer fleksibel og moderne familiepolitikk, akkurat som KrF har etterlyst. Foto: Bjørn Langsem
HJERTESAK: Jonas Gahr Støre ønsker seg en mer fleksibel og moderne familiepolitikk, akkurat som KrF har etterlyst. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Hysj, Jonas tenker høyt

Jonas Gahr Støre mener Ap’s familiepolitikk er umoderne og lite fleksibel. Det er tid for å tenke mer som KrF, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Altså, dette er bare tanker, sa Jonas Gahr Støre på et møte i Ap’s kvinnenettverk sist lørdag. Denne kontantstøtten, er den så farlig som dere vil ha det til? Jeg tenker bare høyt her nå, men kan det tenkes at KrF og høyresida har hatt rett hele tida, at Ap’s familiepolitikk er for firkanta og umoderne? Og når jeg er inne på det, hva med å tenke litt nytt om skatt?

Nei, Støre vil selvfølgelig ikke tenke nytt om skatt. Det er for alvorlig. Men han ønsker seg en mer fleksibel og moderne familiepolitikk, og så tok han k-ordet i sin munn. Kontantstøtten er ikke så dum som Ap har villet ha det til de siste 16 åra. Den kunne tvert imot fungere utmerket for mødre - og fedre, for all del - som er i tidsklemma. Som ikke synes det er greit å sende ettåringer i barnehagen, og som vil være hjemme litt lenger.

Dette hadde Støre hørt fra kvinner han har møtt rundt omkring. Ikke minst hadde han hørt det fra lederen av Ap’s kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, som før han tiltrådte hadde oppfordret ham til å skape en mer fleksibel og moderne familiepolitikk. Huitfeldts idé om moderne likestilling er blant annet å kjempe mot en tredeling av foreldrepermisjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Støres utspill vakte med rette oppstyr. En fersk partileder uttaler seg i strid med partiprogrammet, dager før hans første landsstyremøte, om en blodig kampsak hvor Ap ikke har veket en tomme siden kontantstøtten ble foreslått. Selv hans pragmatiske forgjenger, Jens Stoltenberg, mente den blå regjeringens kutt i fedrekvoten og økning av kontantstøtten var et mer alvorlig tilbakeslag for likestilling enn reservasjonsretten, som mobiliserte titusener i demonstrasjonstog.

Det er sant, Støre trenger desperat KrF for å vinne tilbake makta. Han vil strekke seg langt for å komme Knut Arild Hareide i møte, og familiepolitikken er et område hvor kløften mellom de to partiene har vært uoverkommelig. Verdipolitikk må på forhandlingsbordet, likestilling er alltid salgbart. Men jeg tror det er så enkelt som at Støre og Huitfeldt er mer enig med KrF i dette spørsmålet.

Støres høyttenkning om å frede kontantstøtten er kontroversiell, fordi støtten har vært en syretest i norsk politikk de seinere åra. Ap har svettet og lidd for sin motstand, og da er det provoserende om en ny partileder bruker første anledning til å si at; dere er gammeldagse og nå må vi tenke nytt. Mer som KrF, som han roser for å være smidig og nytenkende.

Men en ting er det rent praktiske i Støres utspill. Også de rødgrønne var enige om å bevare kontantstøtten så lenge det ikke var full barnehagedekning og to opptak i året. Det største problemet for Ap med Støres høyttenkning er at han langt på vei gir høyresida rett i en helt sentral verdidebatt.

Høyresidas forsvar for både kontantstøtte og kutt i fedrekvoten har vært valgfrihet. Fleksibilitet for familien har trumfet likestilling. Ap har inntil lørdag ment at deres politikk gir en mer reell valgfrihet for både menn og kvinner så lenge det ikke er likestilling hjemme eller i arbeidslivet.

Når Støre tenker høyt om behovet for en mer fleksibel familiepolitikk og trekker inn kontantstøtten som eksempel på det, bryter det ikke bare med partiprogrammet, men svekker argumentasjonen. Han antyder at kvinner og barn lider under dagens Ap-politikk.

Jeg vet ikke hvilke kvinner Støre møter på sine reiser, men fakta er at småbarnsforeldre flest vil ha barnehage, ikke kontantstøtte. Menn vil ha fedrekvote og selvstendig opptjening. Småbarnsforeldre vil ha sekstimersdag. En moderne familiepolitikk handler om å skape reell valgfrihet for både menn og kvinner, ikke om å legge til rette for den ulikestillingen som er.

Gårsdagens politikere var forbløffende fremsynte og ikke minst praktiske i familiepolitikken. De innførte ordninger som vi i dag tar for gitt, men som den gangen var originale og dristige. Støre er ingen av delene. Når han tenker høyt om så fundamentale spørsmål, lyder han som Valgerd Svarstad Haugland i 1997.

Støre har sagt at han tolkes i verste mening, slik han ble feiltolket i beste mening av klimaforkjempere da han i sommer antydet at oljereserver skulle bli liggende. Han synes å ha gått i twitterfella: Jeg tenker høyt for egen regning.

Men så vet mange at han er partileder i Ap, og de tror han mener hva han sier. Det gjør Knut Arild Hareide. Han roser Støre for å tenke nytt. Det vil si, nesten akkurat som ham.