Hysj, krigen er her

AFGHANISTAN: Neddyssingen av krigsaspektene ved operasjonen kan ende i politisk skandale i Norge. Det viste seg i Tyskland i fjor høst, og viser seg i Danmark nå.

ÅSTEDET: 91 uskyldige ble drept i et tysk bombeangrep ved Kunduz-elven i Afghanistan 4. september i fjor. Krisen det medførte gjør at tyske myndigheter snakker åpent om krigen de deltar i. Nå må norske myndigheter vise en tilsvarende åpenhet, mener kronikkforfatteren. Foto: EPA
ÅSTEDET: 91 uskyldige ble drept i et tysk bombeangrep ved Kunduz-elven i Afghanistan 4. september i fjor. Krisen det medførte gjør at tyske myndigheter snakker åpent om krigen de deltar i. Nå må norske myndigheter vise en tilsvarende åpenhet, mener kronikkforfatteren. Foto: EPA Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| «KUNDUZ-AFFÆREN» gir mange tyskere skamfølelse på linje med 2. verdenskrig. 4. september i fjor ble 91 mer eller mindre uskyldige afghanere drept etter angrepsordre fra den tyske obersten Georg Klein. De fleste var sivile, eller hadde forsvinnende små roller i Taliban.

OBERST KLEIN beordret bombing av to tankbiler som et Taliban-nettverk hadde kapret og kjørt fast ved Kunduzelven. Innbyggerne i landsbyen Omar Khel fikk tips fra Taliban om lett tilgjengelig bensin. Landbyens innbyggere tappet bensin i ca syv timer uten at de tyske troppene varslet om et angrep. Om natta, ca halv ett, fløy et B-52 bombefly høyt over området. Flere talibanere ante faren og dro. Klokken 01.36 fløy to amerikanske bombefly over elven og spurte tyskerne om de skulle varsle menneskene ved tankbilen. Klein svarte nei. Klokken 01.49 ble bombene sluppet.

Oberst Klein hevder han fryktet at tankbilene og bensinen ville bli brukt i angrep mot tyske styrker. Responsen til daværende forsvarsminister Franz Josef Jung var å dysse saken ned. Antallet sivile drepte ble først forsøkt dekket over. Deretter ble det argumentert med at sikkerheten for tyske styrker var viktigst. Men bombingen fikk konsekvenser. Først militært i NATO, deretter politisk i Tyskland.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer