Anmeldelse: Tønes - «Thilda Bøes legat»

Hysterisk morsom

Tønes synger om de små ting på stort vis.

ALBUM NUMMER TI: Frank Tønnesen alias Tønes er for gammel til å søke på Thilda Bøes legat, og har i stedet lagd et fabelaktig album med samme tittel. Foto: Tommy Ellingsen
ALBUM NUMMER TI: Frank Tønnesen alias Tønes er for gammel til å søke på Thilda Bøes legat, og har i stedet lagd et fabelaktig album med samme tittel. Foto: Tommy Ellingsen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Thilda Bøes legat»

Tønes

Viser/visepop

Utgitt: 2021
Plateselskap: Kinkverk

«Alt du ikke trodde du trengte å vite.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Er det noe som er for lite å skrive sanger om? Frank Tønnesen (49) fra Sokndal i Rogaland synes ikke det. Han tar jobben, og skriver om de mest usannsynlige ting, ting du ikke ante at det var mulig å skrive om - og som du ikke visste at du ville høre om heller. «Eg ser at små ting vinne øve store», synger han på «Du e den rette».

Historiene blir bare bedre med åra, og han går liksom enda mer inn i rollen sin. På album nummer ti, det første på fire år, løfter han seg til det samme nivået som det nasjonale gjennombruddet «Sån av Salve» for ni år siden. Det er på tide med et nytt gjennombrudd!

De små ting

Alle platene til Tønes har noen perler, låter som «Sånn koga eg», «Yatzy», «Eg går og legge meg», «Då Runar fekk skabb» og «Maxitaxi». «Thilda Bøes legat» er spekket med dem, 12 spor pluss ett eksklusivt for vinylen som kommer seinere i høst.

De handler om å samle på ølsorter, om å ha genseren på bak fram (det blir folkeprat av sånt), om å være på spleiselag og «bli kjent»-kveld og bli plassert ved et bord med en waldorfsalat noen andre har lagd, om å gå tom for sjokolade, om å gå glipp av at sønnen kaster armringene og endelig lærer seg å flyte og svømme, om å bruke altandøra i stedet for hoveddøra (bare på vinylen) og om å være for gammel til å søke (helt reelle) Thilda Bøes legat («Grenso e det året du fylle 29 / AAAAAH (....) Dei pengane konne komt godt med / AAAAAH»).

På Vold-vis

På mange vis har Tønes samme måte å se verden på som Jan Erik Vold, men selvfølgelig på et annet nivå. Det handler ikke om kulturuker, Bislett og Frogner-trikken, men verden sett fra Sokndal med noen helt spesielle øyne og et særdeles skrått blikk. Han har samme sans for detaljer som Karl Ove Knausgård, som ga ut romanen hans, «Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem», i 2018.

Samme oppskrift

Tønes er en «moderne bygdeoriginal» og selve personifiseringen av jordnær, et fenomen og en antihelt som er elsket av kritikerne og som sakte, men sikkert har vokst fra kultstatus til å fylle store scener i hovedstaden og i Festival-Norge.

Gjennom 25 år og ti album har han fortalt bitte små, ofte underfundige historier, og jeg blir aldri lei av å høre på dem. Han klarer å få det uviktige til å framstå som noe som betyr noe, tross alt. Samtidig er det en dybde i mange av sangene - som i den søte kjærlighetsvisa «Denna dalen» i countrytakt og tankefulle «Fred».

Frøkedal

Heldigvis har han holdt seg til den samme musikalske oppskriften også, noe også hans faste produsent Frode Strømstad (I Was a King) åpenbart synes er lurt. Kudos for at han balanserer fint mellom det lille og det store formatet og heller holder igjen enn å pøse på.

Strømstad nøyer seg stort sett med å kore ved siden av at han sørger for at den rette Tønes-stemningen opprettholdes. Den mest iørefallende blant musikerne er I Was a King-kollega Anne Lise Frøkedal, som bidrar med enkelt, men meget kledelig pianospill og andre tangenter i tillegg til en og annen gitar, bass, trommer og kor. Bassist Ole Reidar Gudmestad (I Was A King / Skjelvekommode) er innom på noen låter, Erlend Egeberg Aasland trakterer pedal steel og andre gitarer, mens Tønes sjøl spiller kassegitar pluss litt ukulele m.m. Pluss noen til.

Spleiselag

«Thilda Bøes legat» holder et bemerkelsesverdig høyt nivå hele veien. Likevel er det umulig ikke å trekke fram «Spleiselag/Waldorfsalat», opprinnelig en revytekst som her har fått et rocka uttrykk som bringer fram «djevelen» - og skuespilleren - i Tønes:
«Dar e mange så ikkje kan lage waldorfsalat,
MEN SÅ LAGE DI LIGAVEL

Eg blei inviterd i någe
di kalle for spleiselag
me e ikkje vande med det i min familie
der e mi vande me å diska opp når folk kjeme,
ikkje eg då men mor mi»

Bygdedyret

«Skygga i taket» er en myk nattasang og hysterisk morsomme «Gensaren bag fram» beskriver på en morsom måte bygdedyret. Men uansett hva som skjer, er det greit at «Regningane e betalt»:
«Dar gjenge rykta
Narvesen ska åpna neri Krossen igjen
det e mesten for godt te å vær sant
Jesus kjeme ikkje denna vego heller
men alle regningane e betalt»

Tønes spiller på Sentrum Scene i Oslo førstkommende søndag.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer