Hysterisk optimisme

Tore Renberg har med romanen «En god tid» skrevet en bok om framtida - fra fortida. Henvendt til leseren gjør forfatteren i en prolog rede for sitt prosjekt. Prologen er undertegnet Tore Renberg, 1926.

Tore Renberg har med romanen «En god tid» skrevet en bok om framtida - fra fortida. Henvendt til leseren gjør forfatteren i en prolog rede for sitt prosjekt. Prologen er undertegnet Tore Renberg, 1926.

- Hva har du gjort nå?

- Jeg vet ikke helt hva jeg har gjort. Eller jo. Det vet jeg. Jeg har skrevet en roman, en profeti, en science fiction. Men først og fremst har jeg lekt. Og det kjennes herlig.

Renberg er fornøyd, han har nettopp fått den ferdige boka mellom hendene.

Feelgood-roman

Renberg hadde behov for å gjøre noe nytt. Han var trøtt av sin egen stil. Og han hadde lyst til å skrive en roman fra fortida.

- Det har vært en utfordring å skrive om godhet, optimisme og sentimentalitet. Det er ekstremt vanskelig å skrive om utstrakt, vedvarende godhet og kjærlighet. Jeg ville skrive om håp som ikke brytes, sier han.

- Perioden mellom 1. og 2. verdenskrig er spennende. I årene fra 1918 til 1929 sto på en måte verden og vippet. Få forutså en ny verdenskrig. Det var en slags hysterisk optimisme.

- En stemning du forsøker å få fram i boka?

- Ja. Det er fascinerende å tenke på at det kunne gått bra. Hele tida går vi feil - eller riktig.

Renberg synes han har skrevet en feelgood-roman. Den forrige, «Renselse», var en feelbad-roman.

Optimisme

- Du skriver om en god tid. Er du optimist?

- Jeg er en trassig optimist, sier Renberg.

Det har han ikke alltid vært. I en ungdomsperiode var han pessimist. Sammen med blant andre Aslak Sira Myhre kjempet han mot det meste og syntes framtida så svart ut.

- Nå er det annerledes.

Renberg likner på seg selv når han fortsetter.

- Jorda kan råtne. Vi kan jo bare flytte til en annen klode. Sagt litt polemisk.

- I «En god tid» har vi en perfekt fusjon mellom teknologi og kjærlighet, sier Renberg.

Emosjonell

- I en litteraturdebatt i Dagbladet sist høst skrev du at det snart ville komme en spekulativ, emosjonell roman. Er det denne?

- Ja, dette er en emosjonell roman. Den er rørende, sentimental. Og mot alle dramaturgiske regler. Det er bra når det begynner, og så blir det bare bedre og bedre.

- Leserne blir ikke kjent med personenes følelsesliv?

- Det er ingen dybdepsykologi her, nei. Men ting kan være rørende likevel. «Pinocchio» er heller ikke dybdepsykologi, men det er en rørende historie.

- Er romanfigurene mer som marionetter?

- Ja, og jeg er maestro. Men husk hva jeg skriver i prologen: Historien er et eksempel.

- Hva med språket?

- Jeg ville at leseren skulle kjenne en aura av 1920. Det har vært supervanskelig å jobbe med språket.

I «En god tid» har Renberg gått tilbake til de pubertale spørsmål man gjerne stiller tidlig i livet. Han siterer en svensk kollega og sier det er et forsøk på å skrive dårlig godt.

- Denne romanen faller fullstendig sammen hvis den blir lest pompøst.