GHOST: Fornekter seg ikke. Foto: Universal
GHOST: Fornekter seg ikke. Foto: UniversalVis mer

Anmeldelse: Ghost - «Popestar»

Hysterisk overdådig ...og djevelsk fengende

De svenske spøkelsene klatrer videre.

EP: Du får ikke mer moro enn det du lager selv, heter det så fint. Det kan virke som om Ghost er i ferd med å etablere en tradisjon der de bruker EP-formatet til å tømme seg for skakke innfall som ikke er kompatible med en regulær albumutgivelse.

Popestar

Ghost

5 1 6
Plateselskap:

Universal

«Resultatet er også denne gangen både humreverdig og til å bli begeistret av.

»
Se alle anmeldelser

De gjorde det med Dave Grohl-produserte «If You Have Ghosts», som kom i kjølvannet av «Infestissumam». Nå følger de opp fjorårets blockbuster, «Meliora», med «Popestar».

Foruten den kokofengende ledelåten, «Square Hammer», som setter 70- og 80-tallets AOR-rock ettertrykkelig tilbake på dagsordenen med bandets største refreng siden «Year Zero», er Roky Erickson og ABBA byttet ut med Echo & the Bunnymen, Eurhytmics og landsmennene i Imperiet.

Resultatet er også denne gangen både humreverdig og til å bli begeistret av.

Eurhytmics' «Missionary Man» er i beste fall underholdende fjollete med sin karikerte diksjon og de sporadiske munnspillstikkene.

Da blir det straks noe annet når Echo & the Bunnymens post-punk-anthem, «Nocturnal Me», blir omgjort til et bekmørkt, nærmest Broadway-aktig musikalnummer. Her spares det verken på dramatiske virkemidler eller orkestrering.

Det er blir ikke mindre monumentalt når Imperiets fortelling om verdens skapelse og Babylons fall får engelsk oversettelse i «Bible».

Det er hysterisk overdådig på en så usjenert måte at det er en sann fryd. Sannsynligvis er det også Papas fineste vokaløyeblikk.

Melodifestivalen neste.