HYTTELIV: Det særnorske fenomenet, at en vesentlig del av byfolket har hytte i distriktet har avgjørende betydning for samfunnsutviklingen, skriver artikkelforfatteren. Her Voss fjellandsby i Myrkdalen. Foto: Sveinung Uddu Ystad / Dagbladet
HYTTELIV: Det særnorske fenomenet, at en vesentlig del av byfolket har hytte i distriktet har avgjørende betydning for samfunnsutviklingen, skriver artikkelforfatteren. Her Voss fjellandsby i Myrkdalen. Foto: Sveinung Uddu Ystad / DagbladetVis mer

Debatt: Hytter og samfunnsutvikling

Hyttefolket er vitaminer for distrikts-Norge

Hyttefolket er aktive, ressurssterke forbrukere og deltagere i lokalsamfunnene med et ekte hjerte for utvikling av lokalmiljøet.

Meninger

De siste tiårene har det utviklet seg en nesten politisk sannhet om at hytteutbygging utelukkende er kortsiktig økonomisk vinning for grunneiere og hytteentreprenører!

I arealplanprosesser sorterer hytteutbygging ofte under «andre samfunnsinteresser» og som en motsats til «viktige nasjonale føringer mot nedbygging av natur».

Det særnorske fenomenet, at en vesentlig del av byfolket har hytte i distriktet har avgjørende betydning for samfunnsutviklingen. Hyttefolket er å regne som rene vitamintilskuddet for distriktene - noe man, ikke bare i distriktspolitikken men i den helhetlige norske politikken, må ta inn over seg.

I Norge er det i dag 450 000 hytter – hvorav 190 000 eies av Oslo-innbyggere - og med en årlig tilvekst på 5-6000 hytter.

I flere små distriktskommuner er antall fritidsboliger flere ganger større enn antall fastboliger. Oppland er største hyttefylke med 48 000 hytter, tett fulgt av Buskerud, Hedmark, Sør-Trøndelag, Hordaland , Telemark og Nordland – «distriktsfylker» med lav sysselsettingsvekst og nedgang i folketallet utenfor de større byene.

Hyttene ligger gjennomsnittlig 1-4 timer unna eierens fastbolig i byen, er høystandard og brukes stadig mer som «deltidsbolig». Forskere snakker om «flerhushjemmet» og «deltidsinnbyggere» i distriktene.

Hyttefolket er aktive, ressurssterke forbrukere og deltagere i lokalsamfunnene med et ekte hjerte for utvikling av lokalmiljøet. For lokale håndverks- og anleggsbedrifter, for lokale gardbrukeres tilleggsnæring som brøyting, vedsalg og annen serviceyting, for handel og service er hytteeierne avgjørende viktige som inntekts- og eksistensgrunnlag.

Hyttefolket utgjør et svært viktig driftsgrunnlag for de tjenester som tilbys både norske og utenlandske turister som kun er kortvarig innom på besøk - noen av disse er de samme som stadig proklamerer at hytteutbygging ikke genererer annet enn ødelagt natur og raske penger.

Ved sin blotte tilstedeværelse som utabygds personer gir hyttefolket positive impulser lokalt og er også i så måte et viktig bidrag til levende bygder - de binder sammen land og by på en flott måte som gjør det attraktivt å bo på fjellet og bidrar til å fremme gjensidig forståelse og kunnskapsdeling mellom by og distrikt.

Med tanke på at 26 prosent av Oslos befolkning er innvandrere og stadig færre av de resterende Oslo-borgere har besteforeldre, onkel eller tante på landet, er fremmedgjøring en økende utfordring som kan motvirkes av det særnorske hyttefenomenet.

Hva hytteutbygging og hyttefolket betyr for store deler av distrikts-Norge må mer på den politiske dagsorden - med positivt fortegn!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook