Hyyyyyyyyyyyyyyyyyl!

«CSI: Miami» er en orgie i dårlige oneliners.

(Dagbladet.no): Jeg innrømmer det gjerne, jeg elsker «CSI».

Det er ikke noe å være flau over, Quentin Tarantino gjør visst det samme. For ikke å snakke om halve det amerikanske TV-publikumet, som har sørget for at serien har tatt førsteplass på Nielsen-ratingene de siste fire årene.

En presisering er likevel på sin plass: Jeg elsker Vegas og synes «CSI: NY» er helt ålreit, men jeg ler meg skakk over «CSI: Miami». Og ikke fordi det er tilsiktet morsomt.

ORIGINALE «CSI: Crime Scene Investigation» hadde premiere i 2000, og er nå inne i sin åttende sesong.

Serien ble unnfanget av Anthony E. Zuiker, som også har skrevet eller vært med på å skrive 158 av de nå totalt 168 episodene.

To år etter seriestart, overrasket over suksessen, kom nettverkssjefene på det lure trekket å lage en dårligere kopi - før noen andre rakk å gjøre det. «CSI: Miami» var et faktum.

Som vanlig på TV ble spinoffen lansert i en episode av moderserien, der temaet fra Las Vegas måtte følge en farlig forbryter over statsgrensene til Miami. Der fikk de sitt første møte med Horatio Caine (David Caruso), en rødhåret og solbrilleglad enlinjersmaskin. I 2004 ble det samme gjort for å lansere «CSI: NY». Skaperne skal ha ros for å ha klart å lage tre ganske forskjellige serier, med tre helt forskjellige fargepaletter.

De har imidlertid vært mindre flinke på casting-fronten.

CSI:MIAMI: Horatio Caine og hans tapre polititeam. Foto: TVNorge
CSI:MIAMI: Horatio Caine og hans tapre polititeam. Foto: TVNorge Vis mer

CARUSO BLE for alvor kjent gjennom rollen i TV-serien «NYPD Blue», men han har hatt sin tørn i Hollywood også. Felles for de fleste filmrollene hans, er at han spiller nøyaktig samme karakter som i «CSI: Miami»; tørr, messende og lite overbevisende. Ryktene sier at han selv omarbeider manuset til serien etter eget forgodtbefinnende, og det skulle jammen ikke forundre meg om det stemmer.

Alle de tre «CSI»-seriene er stort sett skrevet av det samme teamet, men bare i Miami er hver eneste replikk en oneliner, etterfulgt av solbriller som skal av og på mens det stirres følsomt inn i horisonten, eller løpes ut av bildet.

DET ER NERDETE og jeg vet det, men nå har jeg latt det gå sport i å hyle sammen med Roger Daltrey i The Who, akkurat idet jeg skjønner at introen er over og vignettlåta «Won\'t Get Fooled Again» skal begynne. Bare se YouTube-klippet hvis du ikke skjønner hva jeg mener. For de som ser TV sammen med meg er det sikkert like irriterende som da folk (og med det mener jeg meg selv igjen) klappet til «Friends»-sangen, men leken er jo så morsom. Også så lett.

AKKURAT DER er «CSI: Miami» så dårlig at det blir bra. De andre to seriene er mer seriøse, jeg vet de leverer mysteriene på en sober og tilfredsstillende måte. Derfor er det heller ikke så farlig å gå glipp av en episode.

Men jeg må til Miami hver uke, om ikke annet for å få meg en god latter mens jeg forbløffes over hva Caine/Caruso har funnet på denne gangen.

For noen uker siden viste TVNorge det foreløpige høydepunktet, i form av episoden «Rio». Handlinga utspilte seg selvsagt i Rio de Janeiro, der Caine i tillegg til å løse en forbrytelse måtte hjelpe sin egen familie ut av ei knipe. Selvsagt gikk minst 1/3 av episodetida med til å la de involverte stirre opp på den store Jesus-figuren på Corcovado. Det var også her den siste og avgjørende slåsskampen fant sted, med overtydelige referanser til kristendom, mytologi og den evige kampen mellom det gode og det onde.

JEG ER IKKE den eneste som har bitt meg merke i alle de ufrivillig komiske aspektene ved serien. På Rich Salters blogg, under rubrikken nonsense, kan du måle din egen Horatio Caine-het. Jim Carrey gjorde noen herlige imitasjoner hos David Letterman tidlig i år, og det er drøssevis med tråder viet til temaet på diverse TV-fora.

Men det er YouTube-videoene som sier det best. Først kom drøye sju minutter med de beste/verste (stryk det som ikke passer) enlinjerne, deretter ble det laget en noe kortere sunglasses edition der Caine får utfolde seg med det han kan nest best.

Hyyyyyyyyyyyyyyyyyl!

Kommentarene og solbrillefiklinga gir likevel mest uttelling når de sees og nytes som en del av serien for øvrig, så husk å skru på TVNorge i kveld. Hyyyyyyyyyyyyyyyyl!

AV OG FOR DE SOM ELSKER TV: Birgitte Mandelid kommenterer TV hver eneste uke på Dagbladet.no.