I 2007 sto Blackberry-aksjen i 236 kroner. Så kom iPhone

Meglertelefon på billigsalg.

ER IKKE DISSE FINE, DA?: Research in Motion-sjef Thorsten Heins viser fram Blackberrys 10-serie i mars i år. Foto: AFP/Scanpix
ER IKKE DISSE FINE, DA?: Research in Motion-sjef Thorsten Heins viser fram Blackberrys 10-serie i mars i år. Foto: AFP/ScanpixVis mer

- iPhone er utdatert og Apple er lite innovative, sa Research In Motion-sjef Thorsten Heins i mars i år, under lanseringen av det kanadiske selskapets 10-serie av Blackberry-telefoner.

Noen vil nok mene at Heins hadde et poeng. Men skulle Blackberry, produsenten av businesstelefoner som ble så grundig danket ut av nettopp iPhone, belære Apple? I 2013?

Det var nok ikke så mange som tok det i overkant offensive salgsframstøtet på alvor. Siden har da også pipa fått en noe annen lyd. Denne uka viftet den engang så mektige mobilprodusenten med det hvite flagget, etter at aksjekursen hadde falt fra en toppnotering på 236 dollar i 2007 til ti dollar.

Det skjedde gjennom en kunngjøring om at eierne leter etter nye partnere og vil «utforske strategiske alternativer» som kan «styrke verdien og øke salget».

Det er industriell mumbo jumbo som egentlig betyr «hjelp, vi aner ikke hva vi holder på med her».

Trolig er det også et varsel til markedet om at det snart er kroken på døra, om ikke noen mot formodning legger inn et bud på selskapet.

HISTORIEN om Blackberrys vekst og fall er et tilnærmet klassisk eksempel på hvordan den teknologiske kapitalismen spiser sine barn.

 KLASSISK BLACKBERRY-MANN: Jeremy Piven som manager Ari Gold i tv-serien «Entourage», med en Blackberry i hånden. Foto: HBO
KLASSISK BLACKBERRY-MANN: Jeremy Piven som manager Ari Gold i tv-serien «Entourage», med en Blackberry i hånden. Foto: HBO Vis mer

På tidlig 2000-tall var Blackberry businesstelefonen alle som trodde de var noe måtte ha, spesielt i USA. Den ble en periode selve symbolet på den nettilkoblede, moderne finanskapitalismen. Kremmerfingrene på Wall Street fløy som gale over de mange små tastene. Sammen med Nokias Communicator-serie og noen ikke helt vellykkede forsøk fra Sony Ericsson, var Blackberry en sentral bidragsyter i utviklingen av markedet for smarttelefoner - og beredte dermed grunnen for dagens Apple- og Android-produkter.

En periode var den kul, også. Alle fra rappere til filmstjerner lot seg avbilde med en Blackberry.

Her hjemme var den kanskje mest telefonen for de litt kjedelige og streite businesstypene, mens de mer «kreative» valgte telefoner fra Nokia eller Sony Ericsson.

Men så kom iPhone, og Googles Android-plattform.

Og akkurat som Nokia begikk en katastrofal bommert ved å tviholde på sin egen programvareplattform i stedet for å følge Samsung, HTC og de andre inn i en strategisk allianse med Google, skjønte ikke stakkarene i Blackberry hva som traff dem.

Dels undervurderte man kraften i iPhone-plattformens suverene integrasjon av programvare og maskinvare, viktigheten av markedsplassen for applikasjoner og det grunnleggende teknologiske konseptet med berøringsskjerm i stedet for en skog av taster. Da Blackberry forsøkte å følge etter, var det allerede for seint.

Men like viktig var det, som Vauhini Vara i magasinet New Yorker påpeker, at Blackberry ikke forsto hvordan iPhone visket ut det tradisjonelle skillet mellom «jobbtelefon» og «privattelefon».

MAKTAPPARAT: President Barack Obama er bare en av mange amerikanske politikere som ofte er avbildet med en Blackberry. En iPhone ble visstnok vurdert som for lite sikker til bruk i maktens sentrum. Foto: AFP/Scanpix
MAKTAPPARAT: President Barack Obama er bare en av mange amerikanske politikere som ofte er avbildet med en Blackberry. En iPhone ble visstnok vurdert som for lite sikker til bruk i maktens sentrum. Foto: AFP/Scanpix Vis mer

Først fikk folk seg en iPhone til hjemmebruk, men snart ble tilgangen på apper så rik at man også kunne bruke telefonen på jobben. Dermed var det ingen vei tilbake.

SLIK VAR DET her i Dagbladet også: Først var vi bare noen ytterst få som hadde iPhone eller en Android-telefon, og IT-avdelingen rynket på nesa. Men gradvis åpnet slusene seg, og vips: Konseptet «proffmobil» var en saga blott.

Blackberry gjorde et par andre bommerter også. Man undervurderte ikke bare konkurransen fra Apple og Google, men også fra asiatiske lavprisprodusenter. Og så satset man, altfor seint, store penger på å utvikle en serie påkostede og mer moderne smarttelefoner som det viste seg at altfor få ville ha.

Nå er selskapet på billigsalg, men kjøperne står ikke akkurat i kø. Blackberry kan virke som en idé tida er løpt fra.

Å REDDE SEG fra fritt fall, er ingen enkel øvelse. Se på Nokia, som så seint som i 2011 valgte å forlate sitt egenutviklede Symbian-operativsystem til fordel for Windows Phone. Da var Nokia fortsatt verdens største produsent av smarttelefoner, men brukerne likte ikke overgangen til Microsofts plattform. I løpet av bare to år falt selskapet til en tiendeplass blant mobilprodusentene. Da er det nok en mager trøst at selskapet i dag dominerer kraftig i Windows Phone-markedet — som ifølge Gartner bare representerte om lag tre prosent av det totale markedet for smarttelefoner i 2012.

I dag er det Google og Apple som regjerer, mens det kan virke som om de gamle gigantene Nokia og Blackberry ubønnhørlig er på vei mot teknologihistoriens skraphaug.

TASTER: Den kompakte størrelsen og de mange små tastene var karakteristiske for Blackberry-telefonen i dens gullalder. Foto: AFP/Scanpix
TASTER: Den kompakte størrelsen og de mange små tastene var karakteristiske for Blackberry-telefonen i dens gullalder. Foto: AFP/Scanpix Vis mer