GJENVINNING: 91 prosent av avfallet som ble samlet inn i fjor ble gjenvunnet, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Haraldrud gjenbruksstasjon på Brobekk i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
GJENVINNING: 91 prosent av avfallet som ble samlet inn i fjor ble gjenvunnet, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Haraldrud gjenbruksstasjon på Brobekk i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

I 2030 vil alle kjøpe gammelt og brukt

Med sin nye handlingsplan tar EU sirkulærøkonomien til nye høyder.

Meninger

Om 14 år vil det meste av det du kjøper være både gammelt og godt brukt. Satsingen skaper en rekke utfordringer og muligheter også for Norge.

Visste du at gamle kabler blir til bunnstoff for noen av verdens største skip? Eller at din gamle sykkel kanskje er armeringsjern i operabygget i Oslo? At gullringen du kjøpte til din kjære til jul utmerket godt kan være laget av kretskort fra gamle pc-er? Eller at fleece-genseren din er laget av gamle plastflasker?

Sirkulærøkonomien i Norge har allerede kommet veldig mye lenger enn de fleste er klar over. For eksempel sorterer Stena Recycling utenfor Oslo hvert år ut 300 tonn kretskort fra elektronisk avfall. Ut av det kommer metaller som kobber og sink - og hele 35 kilo gull.

Prosessen kalles «urban mining», eller «urban gruvedrift», for å si det på norsk. Og virksomheten omfatter ikke bare metaller, men også plast og andre råstoffer som kan skilles ut og brukes på nytt. Det medfører ikke bare at vi gjør noe som er høyst nødvendig: Å spare klodens begrensede ressurser, men også at utvinningskostnadene går kraftig ned. Det er rett og slett mye billigere å utvinne gull fra gamle kretskort enn fra tradisjonelle gruver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med «sirkulærøkonomipakken» som ble lagt fram i desember, har også EU virkelig innsett potensialet. Kommisjonen har regnet seg fram til at forsterket fokus på gjenbruk og resirkulering kan gi 170000 arbeidsplasser i avfallsindustrien alene. I tillegg legger gjenvunne materialer grunnlaget for ny verdiskaping og nye forretningsområder, slik at antallet nye arbeidsplasser kan komme opp i 580000. Den årlige økonomiske gevinsten for Europas bedrifter kan bli på 6000 milliarder kroner, tilsvarende åtte prosent av den årsomsetningen selskapene har i dag, og hvert år kan vi spare kloden for utslipp av 450 millioner tonn CO?.

Litt under radaren for folk flest er det allerede i dag blitt slik at vi kjøper hauger av ting som har vært brukt før, og gjenvinningsprosenten stiger fra år til år. For RENAS, som jobber med å samle inn og gjenvinne elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) på vegne av forhandlerne som en gang solgte det, er det en glede å konstatere at systemet fungerer stadig bedre. Alt i alt ble 91 prosent av avfallet som ble samlet inn i fjor gjenvunnet, fordelt med 81 prosent til materialgjenvinning og ti prosent til energigjenvinning. De siste ni prosentene, som blant annet inkluderer miljøgifter, ble forsvarlig deponert.

For enkelte produktgrupper nærmer gjenvinningsprosenten seg 100. Det betyr at om du leverer fra deg en tv på riktig mottakssted, er du allerede i dag garantert at det aller meste av den blir brukt om igjen.

Norge er allerede i verdenstoppen når det gjelder å gjenvinne produkter, men mange andre land er også kommet langt. Slik sett er ikke sirkulærøkonomi noe nytt. Det er EUs entydige - og store - satsing som er ny. Og som så mye annet fra EU vil også denne få store konsekvenser for Norge.

Norge oppfyller riktignok mange av kravene EU setter i sin nye handlingsplan, men vi har også mye å hente. For eksempel er ett av kravene at 65 prosent av avfallet skal gå til gjenbruk og resirkulering innen 2030. Norge gjenvinner i dag 81 prosent av ordinært avfall (altså ti prosentpoeng mindre enn for EE-avfall), men av dette ble over halvparten sendt til forbrenning for å gjenvinnes som energi (Avfallsregnskapet 2013, SSB). Forbrenningsandelen i Norge er med andre større enn det som er gjennomsnittet for EU i dag, og her må nye tiltak settes inn om vi skal nå EUs mål.

Ett av de tiltakene som skal legge til rette for mer gjenvinning og mindre forbrenning i EU-landene, er at økodesigndirektivet skal brukes til å stille større krav til utviklingen av nye produkter. Elektroniske produkter skal i langt større grad kunne resirkuleres og repareres enn det som er tilfellet i dag.

Foreløpig gjenstår det å se hvordan de ulike delene av handlingsplanen vil gjenspeile seg i den konkrete lovgivningen i EU. At avfallsbransjen vil fortsette å vokse i de nærmeste 14 årene, bør det imidlertid ikke være noen tvil om. Allerede i Norge i dag sørger bransjen for å samle inn, behandle og gjenvinne rundt 11- 12 millioner tonn avfall per år. Ifølge Avfall Norge sysselsettes 8000 mennesker av norsk avfall og omsetningen har passert 22 milliarder kroner i året. At vi i Norge allerede har gode systemer for gjenvinning og resirkulering når EU nå kommer etter, bør være med på å gi norsk næringsliv mange fortrinn og interessante muligheter fram mot 2030. Og om du er en investor med penger til overs, er det neppe dumt å titte i retning avfallsbransjen nå - og spesielt på selskaper som baserer sin virksomhet på handel med gjenvunne råvarer.

Den aller største seierherren etter EUs handlingsplan er imidlertid miljøet og klodens begrensede ressurser - og dermed deg og meg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook