FORFATTER: Politiadvokat Kristian Johansen er av tre forfattere som i årets utgave av «Kriminalkrøniken» skriver om det såkalte Veståsen-drapet på Dokka. Etterforskningen av mordet på Nils Olav Bakken i 2016 blir fulgt fram til domfellelse av tre gjerningspersoner. Skildringen gir et godt bilde av hvordan politiet arbeidet for å finne fram til motivet som førte til det groteske drapet. Foto: NTB Scanpix
FORFATTER: Politiadvokat Kristian Johansen er av tre forfattere som i årets utgave av «Kriminalkrøniken» skriver om det såkalte Veståsen-drapet på Dokka. Etterforskningen av mordet på Nils Olav Bakken i 2016 blir fulgt fram til domfellelse av tre gjerningspersoner. Skildringen gir et godt bilde av hvordan politiet arbeidet for å finne fram til motivet som førte til det groteske drapet. Foto: NTB ScanpixVis mer

I 47 år har norske politifolk skrevet true crime i en egen årbok. Nå er de blitt trendy

«Nordisk kriminalkrønike» på offensiven i nytt format.

Kommentar

EN AV DE MEST seiglivede bokseriene i norsk forlagshistorie, er den såkalte «Nordisk kriminalkrønike». Kanskje er det bare «7. sans» fra Almanakkforlaget, Guinness’ rekordbok og «Hvem, Hva, Hvor?» som har lengre sammenhengende utgivelseshistorie. Første bind av «Nordisk kriminalkrønike» kom i 1971, ledsaget av en målsetting om å presentere «sakene med utgangspunkt i de faktiske forhold slik de fortoner seg i politirapportene og protokollene fra rettssakene». Boka inneholdt både artikler om generelle temaer i samtidas kriminalitet, aktuelle saker og historiske hendelser fra «den gamle forbryterverden».

POENGET VAR AT de fleste sakene var skildret av politifolk som selv har etterforsket og oppklart sakene. «Herved kommer nyansene i hendelsesforløpet så sterkt frem at den nakne virkeligheten mange ganger er mer spennende enn en romantisert thriller.» Nordisk Politiidrettsforbund sto som utgiver av serien, noe de fortsatt gjør. Til tross for at prosjektet ikke var knyttet til noe stort forlag med et profesjonelt markedsføringsapparat, ble det en suksess. Særlig de første tjue åras bøker skinner i bokhyller Norge rundt, med sine blodrøde permer og store format.

ÅRETS UTGAVE av «Kriminalkrøniken» skildrer 25 nye og gamle saker, fra inn- og utland.
ÅRETS UTGAVE av «Kriminalkrøniken» skildrer 25 nye og gamle saker, fra inn- og utland. Vis mer

SAKENE BLE SKREVET i et nøkternt og rapporterende språk, uten litterære fiksfakserier eller dramaturgiske grep. Etter hvert sank opplagene. I 2008 ble det rapportert at forlaget Nordisk Kriminalkrønike hadde hatt et økende underskudd de siste fem åra. I fjor skiftet bøkene både navn og format. Coffetable-preget er redusert til vanlig bokstørrelse og bøkene heter nå Kriminalkrøniken. Forleden ble «Kriminalkrøniken 2018» utgitt. Den er redigert etter samme mønster som før, og er rikt illustrert med politiets egne bilder.

STYRKEN MED DISSE bøkene er at de går bak kulissene og tilfredsstiller den mest nysgjerrige lesers interesse for detaljer. Samlet speiler også disse bøkene utviklingen i politiets arbeid, med nyvinninger som DNA, overvåking, elektroniske spor og så videre. Jeg vil tro at bøkene også er nyttige for kriminalforfattere landet rundt, som i blant er forbløffende dårlig informert. Flere av sakene som er beskrevet, gir også et interessant bilde av hvilke problemer som må takles dersom tiltalen skal være solid nok og den skyldige bli dømt. Svakheten er rimeligvis at man ikke kan vente noen kritiske innvendinger til politiets arbeid, slik vi får det servert for eksempel i Tore Sandbergs eller Bjørn Olav Jahrs bøker om enkeltsaker.

HISTORISK SETT faller utgivelsen av «Nordisk kriminalkrønike» sammen med veksten i norsk kriminallitteratur. Allerede i 1967 tjuvstartet denne trenden med starten på Gyldendals svarte serie. I 1972 ble Rivertonklubben startet og den første gylne revolver delt ut til Sigrun Krokvik for boka «Bortreist på ubestemt tid». Midt på 1970-tallet slo det vi kunne kalle Sjöwall & Wahlöö-generasjonen til i Norge, med Gunnar Staalesen, David Torjussen (Tor Edvin Dahl) og Jon Michelet i spissen. Deretter har norsk krim vært igjennom en makeløs blomstring, både litterært og salgsmessig.

I DEN SAMME perioden har «Nordisk kriminalkrønike» levd sitt nær sagt hemmelige liv på markedet. Den har vært til salgs gjennom spesielle kanaler, ikke åpent i bokhandelen. Dette er nå endret. «Kriminalkrøniken 2018» er utgitt av Forlagshuset Commentum, i samarbeid med Norsk Politiidrettsforbund. La oss som en parantes bemerke at «Nordisk kriminalkrønike» på 1990-tallet fikk konkurranse av bokserien «Kriminalitet i Norge», utgitt av Norske Publikasjoner i samarbeid med den omstridte Norsk narkotikapolitiforening. Denne serien er såpass skjult i landskapet at det er vanskelig å finne opplysninger om dens skjebne, selv på nettet, men ti bøker er i hvert fall kommet ut, skrevet av journalister, men ellers skåret over samme lest som «Nordisk kriminalkrønike».

DEN SOM HAR på seg samme klær lenge nok, vil før eller seinere bli moteriktig. «Nordisk Kriminalkrønike» alias «Kriminalkrøniken» har holdt ut i 47 år, og nå treffer den bølgen av «true crime». Som det er sagt i et herværende slagord: «Virkeligheten overgår alt

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.