DOBBELTFUNKSJON: Olav Myrtvedt var nominert til Hedda-prisen for scenografi og kostymedesign til «Orlando» på Rogaland Teater. Prisen har ingen ren kostymekategori. Foto: Stig Håvard Dirdal / Rogaland Teater
DOBBELTFUNKSJON: Olav Myrtvedt var nominert til Hedda-prisen for scenografi og kostymedesign til «Orlando» på Rogaland Teater. Prisen har ingen ren kostymekategori. Foto: Stig Håvard Dirdal / Rogaland TeaterVis mer

Belønnes ikke:

I andre land er det egne priser for kostymedesign, men ikke i Norge

Det bør film- og teaterprisene vurdere å gjøre noe med.

Kommentar

Vi ser det de lager, men ser vi dem? Før helgen skrev kostymedesigner Maren Saedi et innlegg på teaternettstedet Scenekunst der hun stiller seg kritisk til at de norske film- og teaterprisene ikke har en egen kategori for kostymedesign. Det vil si: Kanonprisen og Amanda-prisen, som belønner norske filmer, har ingen slik kategori, mens teaterversjonen, Hedda-prisen, har slått sammen kostyme og design til én pris.

Både scenografer og kostymedesignere kan nomineres, men Saedi påpeker at det er svært lenge siden prisen ble gitt for kostymedesign - nemlig til Ingrid Nylander for Oslo Nye Teaters «La Cage aux Folles» i 2004. Det er lett å forstå at kostymedesignerne ikke føler seg verdsatt.

Innlegget hennes burde derfor sprake igang samtaler hos de forskjellige priskomiteene. Diskusjonen vil nok imidlertid arte seg ulikt fra møte til møte. På teatret vil det ganske ofte være tilfellet at én og samme person har ansvar for både scenografi og kostymer. I fjor var to av de nominerte i kategorien nominert for dette doble ansvaret.

Dersom prisen splittes opp, vil man få situasjoner der samme person kan få to priser og holder to takketaler med henvisning til ett og samme prosjekt, i stedet for enkelt å greit å berømmes for den visuelle helheten. Likevel vil det være gode argumenter for å dele prisen i to priser og akseptere at noen vil bli grossister, for å belønne den unike kompetansen og kreativiteten det krever å være en dyktig kostymedesigner.

Hva angår filmprisene er det vanskelig å se at det er noen gode grunner til ikke å ha noen kostymepris. Det kan hende arrangørene engster seg for at det vil kunne gå inflasjon i priser og at prisseremoniene skal bli for lange. Men også i dette tilfelle kan dette hensynet veie lettere enn hensynet til yrkesgruppen det er snakk om.

I natt ble Oscar-statuettene delt ut i Los Angeles. Der er kostymeprisen selvsagt. Den er omdiskutert, men av andre årsaker. Oscar-velgerne har for vane å nominere filmer som enten foregår i en visuelt appetittvekkende fortid, en dekorativ fremtid, eller en eventyrverden. Dette er filmer der kostymedesignet har som en av sine funksjoner å skape en verden som er annerledes fra publikums, og ofte trekker oppmerksomhet til seg selv.

Men hele tiden gjøres det også nydelig arbeid med hverdagsfilmene, der de kostymeansvarlige jobber med å finne den rette slitne treningsjakka til en tenåringsgutt, eller den rette drakten til en eiendomsmegler. Dette er arbeid som krever både kunstnerisk teft og sosiologisk og psykologisk fingerspissfølelse, og som fortjener å bli anerkjent - både i USA og i Norge.