ALARM: Lærere slår alarm om barn som svimer av i timene, som roter etter matrester i søplekassene og som tigger sine medelever om en bit av brødskiva, skriver vår helgespaltist Marte Michelet. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
ALARM: Lærere slår alarm om barn som svimer av i timene, som roter etter matrester i søplekassene og som tigger sine medelever om en bit av brødskiva, skriver vår helgespaltist Marte Michelet. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

I Athen sulter nå hvert fjerde skolebarn. Det er det eurokrisen handler om

Troika-tåke.

Meninger

Når nordmenn hører ordet «troika», tenker vi på trøffel, marsipan og gele dyppet i mørk sjokolade. For grekere er ordet blitt synonymt med tre lag satan, dyppet i handelshøyskole-babbel. Troikaen av kreditorer som har gitt lån til Hellas - Det internasjonale pengefondet, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken - er dypt forhatt i Hellas. Så forhatt at det rufsete raddispartiet Syriza kunne gå hen og vinne valget for to uker siden.

For bare fem år siden var Koalisjonen av det radikale venstre, forkortet Syriza, et typisk europeisk venstresideparti: Fullt opptatt med å tape valg og føre sekteriske interne krangler.

Så kom finanskrisen og Hellas ble ledet inn i økonomisk ruin av en inkompetent og korrupt politisk elite, som uten å nøle signerte på troikaens «krisepakke» - en tvangstrøye av markedsliberalisme og nedskjæringer som har gitt helt motsatt resultat av hva finansbyråkratene i EU lovet. Gjelden bare vokser og vokser, samtidig som den greske levestandarden er i fritt fall. Grunnleggende tjenester og infrastruktur rakner fordi staten ikke har råd til annet enn å betale inkassoregningene sine.

Den nye greske finansministeren, Yanis Varoufakis, mener det troikaen gjør mot Hellas best kan karakteriseres som «økonomisk waterboarding». Varoufakis, en økonomiprofessor som liker å blogge og som for øvrig er til forveksling lik kaptein Spock i Star Trek, er en viktig grunn til at Syriza kunne vinne valget. Han er rolig, pedagogisk og vittig, og har tegnet opp et veikart for å reforhandle gjelden som både er troverdig og har enorm folkelig støtte. Ikke bare i Hellas, men i de andre kriserammede landene i eurosonen.

Sammen med den nyslåtte statsministeren, Syriza-leder Alexis Tsipras, har Varoufakis i to uker vært ute på en intens europeisk rundtur for å bygge allianser og hamre inn budskapet om at kutt- og innstrammingspolitikken ikke kan fortsette. «Vi må takle den humanitære krisen i Europa», sier Tsipras, og beskriver en virkelighet troikaen gjør sitt beste for å lukke øynene for.

I Athen sulterhvert fjerde skolebarn, hvis man skal tro en uavhengig undersøkelse som ble publisert denne uka. Elever ved 64 skoler i den greske hovedstaden har svart på spørsmål om sin tilgang til mat, og 25 prosent rapporterer at familien deres opplever sult, mens svimlende 60 prosent rapporterer at familien deres tidvis opplever matmangel. Undersøkelsen kom etter at lærere slo alarm om barn som svimer av i timene, som roter etter matrester i søplekassene og som tigger sine medelever om en bit av brødskiva.

Den tragiske tilstanden forverres på veldig konkrete måter av lånevilkårene i krisepakka som Tsipras gikk til valg på å si opp. For eksempel har et program for matutdeling til fattige barn vært blokkert i over et år fordi anbudsrunden de humanitære organisasjonene måtte gjennom ikke fulgte vilkårene til troikaen. Barna får ikke de gratis matpakkene fordi Den europeiske sentralbanken ikke er 100 prosent sikker på at det absolutt billigste firmaet ble valgt.

Denne typen dysfunksjonelle realiteter ligger bak Angela Merkels og EU-toppenes tåkete snakk om at Hellas «må oppfylle sine forpliktelser». Norge bidro også med en betydelig lånesum via IMF, og ikke overraskende er Erna Solberg et ekko av troikaens knallharde linje.

Tsipras og Varoufakis har ikke veldig sterke kort på hånden. På to toppmøter i EU denne uka har de fått døra mer eller mindre kontant slengt i trynet, samtidig som alle smiler innbitt på bildene. Krisepakken løper ut allerede 28. februar, og med et budsjettunderskudd på 2,4 milliarder euro betyr det en fullstendig kollaps av statens finanser i løpet av noen måneder. Det eneste de har å true med er å forlate euro-samarbeidet. Men de er fullt klar over at gjeninnføring av drakmer vil gjøre vanlige grekeres banklån vanvittig mye dyrere, og at Hellas dermed kan ende opp med et enda mer uhåndterlig fattigdomsproblem.

På den annen side har euroen aldri vært på så tynn is som akkurat nå, og EU-toppene er livredde for at andre gjeldstyngede EU-land vil følge etter dersom Hellas, frivillig eller ufrivillig, bryter ut. Spania, Italia, Portugal, Irland - alle er i den samme nedadgående spiralen som Hellas. Euroen møter stadig hardere kritikk. Flere og flere økonomer omtaler hele prosjektet som en fatal skrivebordskonstruksjon. En av toppøkonomene i investeringsbanken JP Morgan har for eksempel regnet ut at en valutaunion bestående av alle land som begynner på bokstaven «M» ville fungert bedre.

Det er en miserabel situasjon. Og det eneste grekerne har fått til så langt er en avtale om å «begynne en teknisk utredning» av hvordan gjelden eventuelt kan reforhandles. Ikke akkurat en knockout. Men på mandag er det nytt møte i Brussel, og i helgen er det ventet gigantdemonstranter i Athen til støtte for Syriza-regjeringen. Når Tsipras og Merkel går inn i neste runde vet begge to at opprøret mot troikaen er bredere og farligere enn noen sinne. Håpet lever.