FØR-OLYMPISK ILD: President Dilma Rousseff fikk tenne den olympiske ilden utenfor Planalto-palasset, før hun ble kastet ut derfra, da ilden kom til Brasil 3. mai. Samme måned ble hun stilt for riksrett. Nå vil hun ikke stå som tilskuer på Maracanã når lekene åpner i dag. Foto: NTB Scanpix / AFP PHOTO / EVARISTO SA
FØR-OLYMPISK ILD: President Dilma Rousseff fikk tenne den olympiske ilden utenfor Planalto-palasset, før hun ble kastet ut derfra, da ilden kom til Brasil 3. mai. Samme måned ble hun stilt for riksrett. Nå vil hun ikke stå som tilskuer på Maracanã når lekene åpner i dag. Foto: NTB Scanpix / AFP PHOTO / EVARISTO SAVis mer

I bakrus før festen

En olympisk fakkel-bærer med kortbuksa nede og slagord mot presidenten påskrevet rompeballene viser en skjør olympisk fred, skriver Einar Hagvaag .

Kommentar

Mange brasilianere håper det vil senke seg en olympisk fred over Brasil når det olympiske ilden skal tennes i dag på Maracanã stadion i Rio de Janeiro. Folk er trøtte av opprivende politisk strid, vold og økonomiske plager, oppsummerer den politiske analytikeren Leonardo Avritzer. Men det er en skjør og kortvarig fred.

Brasilianerne har opplevd en forferdelig bakrus før det olympiske festen. Den kan fort komme tilbake når lekene er over og Brasil har brukt 104 milliarder kroner på festen under den verste økonomiske nedturen landet har opplevd på mange tiår.

Det var fest og glede, med god grunn, da tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva i 2009 fikk De Olympiske Lekene til Brasil; han hadde attpåtil fått verdensmesterskapet i fotball dit også. Brasil var en framvoksende økonomisk kjempe. Lula styrte landet stødig og nøyt en nesten utrolig tillit blant folk. Hans politikk løftet noe sånt som 40 millioner fattige opp i den lavere middelklassen. Den Internasjonale Olympiske Komitéen hedret Brasil med de første lekene i Sør-Amerika.

Brasil satte seg store mål om framskritt og modernisering foran de to idrettsfestene. Landet hadde penger til det; Lula kunne skryte av å ha nedbetalt utenlandsgjelda. Finanskrisa kom, men Lula kunne likevel glede velgerne: Brasil var det siste landet som ble rammet av krisa og det første til å komme ut av den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nedturen kom, bare forsinket, da råvareprisene, som landet er så avhengig av, falt kraftig. Dilma Rousseff fikk merke det da hun hadde overtatt som president etter Lula i 2011. Det politiske tilbakeslaget kom for fullt etter at hun var gjenvalgt i 2014.

I 2013 kom det til demonstrasjoner blant ungdom i mange byer mot offentlig sløsing foran verdensmesterskapet i fotball. Deres forventninger om å få det stadig bedre var knust av nedturen. Politisk sto opprørerne til venstre, og Dilma tok dem i forsvar. Men etterhvert tapte Dilma oppslutning. Da så den politiske høyresida sitt snitt til å ta hevn over venstresida, Dilma og Arbeidernes Parti (PT), som sammenhengende har styrt landet fra 2003.

Samtidig kom avsløringene av den enorme korrupsjonsskandalen rundt statsoljeselskapet Petrobras. I «Operasjon Bilvask» avslørte påtalemakta et villniss av lovstridige avtaler mellom Petrobras og store selskaper. Selskapene fikk overbetalte oppdrag gjennom å bestikke partier, politiske ledere og næringslivsledere. «Bilvasken» pågår ennå.

Dilma er ikke anklaget for å ha beriket seg. Derimot har mer enn halvparten av de deputerte og senatorene vært i rettsvesenets søkelys. Likevel vedtok Deputertkammeret i april å stille henne for riksrett, i et ellevilt vanvittig møte som brakte skam over Brasil. Like etterpå avsatte Høyesterett presidenten i Deputertkammeret, den korrupte Eduardo Cunha, for mangel på nødvendig moral.

Senatet vedtok i mai å stille henne for riksrett. Anklagen lyder på å ha pyntet på statsregnskapet for 2014. Senatet ba uavhengige revisorer granske dette. Revisorene avviste anklagen i juni. Men det spiller liten rolle, fordi dette er et politisk oppgjør.

Dilma har vært tilsidesatt som statssjef i inntil 180 dager mens Riksretten arbeider og hennes visepresident, Michel Temer, nå hennes svorne fiende, er midlertidig president inntil dom faller. Temer har presset Senatet til å framskynde dommen og begynne fredag 26. august, noen dager etter lekenes slutt. Da håper man dommen kan falle 1. eller 2. september. Så kan Temer dra til toppmøtet i G-20 i Hangzhou i Kina 4. og 5. september som fullverdig president.

Imens kan Dilma sitte i den offisielle boligen, Palacío do Alvorada, og på fjernsyn se Temer, som offisiell vert, åpne lekene på Maracanã, som Lula skaffet og som hennes regjering har organisert. Hvis noe kan muntre henne opp, kunne hun i går se den olympiske fakkelen komme til Rio. Da ble det både fest og dans, sammenstøt mellom tilskuere og politi, med tåregass, gummikuler og pepperspray, og demonstranter mot Temer og for henne. En av fakkel-bærerne, musikeren Tarcisio Cisão, tok over fakkelen iført den hvite olympiske uniformen, kort bukse og korterma skjorte, og danset i vei til et gateorkester. Før han ga fakkelen videre trakk han ned buksene, viste fram ei tanga i leopard-farger og på rumpeballene kunne man lese i store bokstaver «UT MED TEMER!»

I Rio er rundt 85 000 politifolk og soldater utplassert, mer enn dobbelt så mange som i London i 2012. Pensjonister er hentet inn for å hjelpe utlendinger. Til delstaten Rio Grande do Norte er det sendt 12 000 soldater for å stanse ei bølge av vold utført av bander, med brenning av busser, angrep med bensinbomber på offentlige bygninger og flukt fra fengsler, særlig i hovedstaden der, Natal, hvor utlendinger er livredde.

Nei, den olympiske freden er skjør.