I begynnelsen var kysset

Klining er sommerlig, godt og ufarlig - men vanskelig.

Når hendene famlende treffes for første gang, har du neppe noen anelse om hvordan forholdet kan bli. Du kjenner energien mellom to mennesker, men ikke hvor den er på vei. Det er først når leppene møtes og så åpnes at hele kroppen settes i spill.

Den britiske psykoanalytikeren Adam Phillips er en av de få som har behandlet klining fra et vitenskapelig ståsted.

I boka «Kyssing, kiling og kjedsomhet» forteller han om en gutt som i ukevis har forsøkt å finne ut hva det er han ikke liker med kjæresten sin.

«Hun kysser ikke ordentlig», klager han til Phillips.

Analytikeren spør hva kyssene ville fortalt hvis de var ord. Svaret er krast, men ikke uten snev av sannhet: «Du kan ikke elske noen som ikke liker å kysse.»

Hvis kliningen er dårlig, er det vanskelig å tenke seg at forholdet er godt.

Hvis et forhold halter, kan man kompensere med energisk sex, men det er sjelden man klarer å holde liv i kliningen.

DU BLIR ALDRI HELT FERDIG med et kyss. Et godt kyss kan vare i en evighet, og likevel etterlate deg med én tanke, én følelse: Må ha mer!

Appetitten vår for kyss kan aldri helt stilles. Det er det som er så fantastisk, og som skiller klining fra nesten alle andre typer menneskelig utfoldelse.

Du kan drikke en uendelighet med kyss og aldri bli utørst.

Klining er undervurdert. Når man har sex er det jo ingen vei tilbake. I hvert fall ikke uten å skape, ehhm... en situasjon.

«Jeg tror ikke dette var noen god idé, jeg», er en kommentar ingen burde oppleve - verken å si eller å høre.

Å ombestemme seg midt i et kyss er ikke bare mulig, det er helt naturlig.

«Kyss min munn, og du vil lære hva mitt hjerte vil», er den ømme oppfordringen fra den danske forfatteren Tove Ditlefsen.

Lytter du til det første kysset er det heller ingen fare. Da vet du nesten alltid hvor langt du har lyst til å gå.

TUNGEKYSSETS NESTEN skremmende effekt på oss mennesker har vært kjent i uminnelige tider.

Bibelen priser kysset, men advarer sterkt mot å kysse i utide. Franske romantikere og svulstige jazzsangere besynger også det våte møtet.

Joseph Conrad har grepet et godt stykke sannhet når han skriver at «kysset er det som er igjen av paradisets språk».

Egentlig er kyssets makt forståelig. Munnen er, ved siden av kjønnsorganene, kroppens største åpning.

Den er omgitt av leppene - det leksikon kaller «hvelvede, hudkledde folder omkring inngangen til visse hulrom eller kanaler, som de helt eller delvis lukker».

Inne i munnen finner vi en tunge som er besatt med titusenvis av følepapiller og smaksløker. Ikke bare har vi den nest beste muligheten til å føle hverandre - vi kan også smake hverandre.

Klining er den eneste seksuelle kontakten der menn og kvinner er helt likestilte. Når vi kliner er det ikke noe som skiller kjønnene fra hverandre, og derfor er det ikke mulig å dominere den andre.

MEN KYSSETS MAKT undergraves av dårlige kyssere. Alle har opplevd dem.

En dårlig kysser er en like ubehagelig opplevelse som å spise dårlige skalldyr. I begynnelsen merker du at noe ikke er som det bør. Etterhvert begynner du å føle deg uvel.

Grunnen til at det fortsatt finnes dårlige kyssere, er at klining ikke tas på alvor.

Hvis du tror at klining bare dreier seg om å føre leppene sammen, åpne munnen og la det stå til, så tar du grundig feil. Det er som å tro at sex er å legge seg tilbake og tenke på fedrelandet.

FÅ ER FØDT SOM gode klinere, det fordrer en spesiell blanding av øvelse, varhet og begjær.

Det er mulig å gå i en rekke klinefeller, feller som gjør det vanskelig å holde på din partners gunst:

Blekkspruten er mer opptatt av å kaste armene rundt sitt offer, enn av selve kliningen. Det føles som om han eller hun har minst åtte armer.

Niagara-kysseren produserer nok fuktighet for en regatta.

Begravelsesagenten holder seg musestille, viser aldri noen følelser og gjengjelder ingen kyss.

Støvsugeren gjør deg engstelig for å miste tungen i dragsuget.

Tungen til Rigomortis slapper aldri av, og viser ingen tegn på å mykne for dine kyss.

Mest utbredt er nok tørketrommelen , som roterer som en villmann i munnen din, men fratar deg muligheten til selv å delta.

ET KYSS ER EN INNLEDNING til en anledning. Men det er også mye mer. Klining er et mål i seg selv. Fyllekliningen som ender opp i senga, fungerer sjelden så godt som man hadde håpet i det berusede øyeblikk. «Hadde det ikke bare gått så langt», tenker du dagen etter.

Etter en lang natt med klining, er det lite å angre. Du våkner støl i tunga, og kanskje en smule forelsket.

Trangen til å kysse er like vanskelig å beherske som trangen til å klø seg.

Og det er ingen grunn til å beherske trangen. Klining er godt, det er verken umoralsk eller usunt.

Det er ikke mange ting du kan si dét om.