I bilens bilde

BILEN KREVER litt under ett menneskeliv per dag i Norge, i tillegg til 34 skadde hvert døgn. Noen er lemlestet for livstid, andre lettere skadd. Ifølge Trygg Trafikk er dette tallene fra i fjor. Det var en økning i forhold til året før, riktignok, men antallet holder seg temmelig konstant likevel. Og hvert av dem skjuler familier og venner i sorg, så skadevirkningen av denne moderne oppfinnelsen er langt større enn noen statistikk kan måle.

FILOSOFEN Hjalmar Hegge skrev i 1978 artikkelen «Massebilismen som tidsfenomen», den er gjengitt i hans bok «Essays og debatt», fra 1993. Der bemerker han hvor godt bilen passer inn i et verdensbilde som bare regner det som kan veies og måles som virkelig: Alle bilens fordeler er varianter av effektivitet og hurtighet - bortsett fra den komforten bilistene opplever inntil det smeller. Bilen er også et instrument som oppfordrer til aggresjon og hissig oppførsel, og ikke bare fordi den liksom er det naturlige revir som pattedyret mennesket føler seg i sin fulle rett til å beskytte mot dem som tilfeldigvis kommer for nær: Hegge påpeker at bilen er den eneste innretning hvor dørene må smelles igjen. Tenk om husdørene var konstruert slik!

JEG ER OGSÅ temmelig overbevist om at det ligger vilje til å vise makt og aggresjon bak lyktenes og grillens plassering: De etterlikner et hissig ansikt som stirrer mot deg og flekker tenner, lik et annet rovdyr. Og det er så blodtørstig at det ikke bare krever større menneskeofre enn de frykteligste, usiviliserte stammer antropologien kjenner. Det har bokstavelig talt fortært og tatt makten over vårt moderne samfunn. Både boligfelt og kjøpesentra bygges under forutsetning av at folk har bil. Kampen mot bilen er virkelig en tapt sak.

HVER MORGEN ønsker jeg nå likevel at den kan gjenopptas. Heldigvis er jeg ennå ikke blitt et trafikkoffer i alvorlig grad, men jeg tilhører dem som har soveværelsesvindu ut mot plasser der bilførere mener de har rett til å parkere. Og når det er glatt, viser bilens aggresjonsstimulerende effekt seg tydeligere enn ellers. Når førerne ikke får rikket monsteret med de mange hestekreftene av flekken fordi hjulene bare spinner, kommer de ikke på annen medisin enn å tråkke hardere på gasspedalen. Rekorden er litt over én time med stadig iltrere hvining fra gummi mot is. Snakk om komfort og effektivitet. Å gå fram med kløkt og lempe synes umulig bak et ratt.

DET GJELDER å få bilen til å gynge, slik at den kommer ut av sporet, tenker jeg - som tilhører en gruppe på rundt regnet 20 mennesker på min alder som ikke har lappen, og derfor skjønner alt så mye bedre. Til gjengjeld tar jeg drosje, og omgås slik mennesker som virkelig forstår seg på alt, om det så er utlendinger eller styring av staten - til og med bedre enn journalister.