I blinde over Grønland

I går gikk rullegardinen ned over Oslos østkant og hovedstaden din.

EN GANG gikk en visjonær nordmann på ski over Grønland fordi han hadde storslåtte nasjonale planer for turen. Da Oslos folkevalgte i går vedtok planene for første del av Fjordbyen på østkanten, var vyene begrenset til å få flest mulig kvadratmeter boligmasse ut av en husrekke med det kule navnet Barcode.

Denne husrekka er starten på en utbyggingsplan som stenger de østlige områdene av hovedstaden fra fjorden, men om du om noen år kommer til å famle i blinde i de skyggefulle gatene på Grønland, er det fortsatt mulig å se hva navnet «Barcode» egentlig betyr:

** Strekkode heter det på norsk, og det er en hverdagslig teknologi på kassaapparatene landet rundt for å registrere pris og varebeholdning.

Husk det når det nå er noen som skummer toppene av strekkodene som snart tårner seg opp rundt den nye operaen i Bjørvika.

DET RARE i denne utbyggingssaken er at det nesten ikke er private eiendomsinteresser som presser på for å få igjen for investeringene sine. Nesten 9/10 av de vel 900 000 kvadaratmeterne som skal lages i Norges største moderne utbygging, er kontrollert av fellesskapet. Her er det staten, NSB og Oslo Havnevesen som bestemmer, og i teorien har vi felles kontroll over dem alle sammen.

Spørsmålet er hva kontrollen brukes til, og første svar ble altså gitt i går da flertallet i bystyret sa ja til den første husrekka som med sine opp til 17 etasjer kaster nye skygger over østkanten innenfor.

UNDERVEIS er det barbert noen etasjer, men ingen av flertallspolitikerne har gått drastisk til verks med motorsag mot strekkodene i beste REMA-reklame-stil. Den alternative tenkningen kommer fra de som bor i skyggen. Innbyggerne i Gamle Oslo har fått arkitekter og byplanleggere til å komme med et forslag for å bevare utsikten over fjorden fra Grønland og bydelene bak, lage en fjordpark for folk flest og få flere boliger i stedet for arbeidsplasser inn i utbyggingen.

Hovedmannen bak forslaget er arkitekt Arne Sødal, men selve utformingen ble gjort på en såkalt ”plansmie” som beboerne på østkanten holdt i Oslo Ladegård for en måneds tid siden. Ladegården er hovedstadens eldste hus og ligger inn mot Middelalderparken som er den grønne naboen til utbyggingsområdet i Bjørvika.

ALTERNATIVET kommer seint på Oslo-politikerne og innebærer noen teknologiske utfordringer, med blant annet nedsenket jernbanetrase fra Oslo Sentralbanestasjon og et forlenget vannspeil innover byen, som ikke alle utbyggerne har lyst til å gyve løs på.

Men kanskje er det nettopp en slik ekstra innsats som er nødvendig av fellesskapet for å leve opp til idealene som Bjørvika-utbyggerne selv har stilt opp for seg i dette prosjektet. Der lover de mer enn alltid lave priser på Rema:

 - Visjonen er at Bjørvika som porten til Norges hovedstad skal framstå med et uttrykk for moderne norsk bykultur og identitet i byggekunst, teknologi og bærekraftig utvikling, skriver utbyggerne bak Barcode på sin reklameside på nettet.

VISJONER for byutvikling kan være så mangt. For noen måneder siden var jeg i spanske Valencia, en by litt over Oslos størrelse som også skulle åpne tilgangen til havnen og vannet for innbyggerne sine.

Denne byen ville som oss vise sin modernitet, men løste oppgaven ganske annerledes.. Valencia var selvsagt i køen etter Madrid og Barcelona blant stolte spanske byer, men hadde også blitt stilt i skyggen av Sevilla og Bilbao. Løsningen ble å omgjøre det uttørkete leiet til elva Turia til en gigantisk flere kilometer lang folkepark ned mot vannet, samtidig som stedets egen verdensberømte arkitekt Santiago Calatrava fikk utforme en kunst -og vitenskaps by der parken møter vannet.

Resultatet ble fire insektformete praktbygg i betong for opera, akvarium, museum og konserthus midt i det grønne teppet. Hele herligheten drar til seg fire millioner turister hver år og gjør Valencia til en reise verdt.

POLITIKERNE våre har foreløpig valgt å måle den nasjonale verdien vår på strekkoden, og bygger høyt og tett rundt det operabygget som Norges beste arkitekter i Snøhetta har fått til.

Da er det kanskje litt seint å minne om den andre delen av utbyggernes egen visjon:

_Den nye bydelen skal være til glede og stolthet for hele Oslos befolkning og bevisst bidra til å belyse byens historiske utvikling fra opprinnelsen til det 21.århundret.

Alle går altså ikke i blinde over Grønland. Noen av oss skjønner dessverre hva de er i ferd med å gjøre når de forandrer Oslos framtid..

Esten O. Sæther er kommentator i Dagbladet.