(Dagbladet): Historien fra den kontroversielle filmen har premiére i Opera Philadelphia i dag. Det skriver The Guardian.

Det blir den første store operaen som er basert på en film laget av den danske regissøren. Operaen er laget av librettist Royce Vavrek og komponist Missy Mazzoli.

Lars von Triers «Breaking the Waves», handler om Bess (Emily Watson), en forsiktig kvinne i en skotsk kystby, som på tross av uskrevne regler i det religiøse samfunnet, gifter seg med oljeriggarbeideren Jan (Stellan Skarsgård).

Jan lærer Bess å ha et seksualliv og sammen lever de i idyll helt til Jan blir lammet av en ulykke på sjøen.

Jan blir lam fra halsen og ned og kommer etter hvert med et ønske om at Bess skal ha seksuell omgang med fremmede menn.

Testet eller frigjort?

Trier fikk juryprisen i Cannes da filmen kom i 1996, men publikum og kritikere var usikre på om filmen var en feministisk kommentar eller en sjåvinistisk provokasjon. Mens noen kritikere har hevdet at Bess blir testet, har andre hevdet at hun blir frigjort fra en umulig situasjon.

Lars von Trier liker å sjokkere. Blant annet i 2013 da skuespillerne til «Nymphomaniac» fikk orgasme på filmplakatene. I Frankrike ble visninger av filmen «Antichrist» forbudt på grunn av sexscenene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekstreme følelser

Mens Bess promiskuitet øker i «Breaking the Waves» tror hun mer og mer på at hennes sexliv skal føre til en mirakelkur for Jan.

På operascenen kommer ekstreme følelser til liv med orkester, kor og hjerteskjærende arier.

- Det jeg liker med filmen er at alle karakterene har dybde og er veldig kompliserte. Det er veldig attraktivt for en opera, sier komponist Missy Mazzoli.

Librettist Royce Vavrek forteller at han ble begeistret for filmen første gang han så den som 14-åring.

- Lars von Trier er mester i historiefortelling. Jeg har hatt med meg «Breaking the Waves» i 20 år, sier han.

Opera i Triers filmer

Lars von Trier har selv brukt operamusikk i sine filmer, blant annet i filmen «Melancholia» (2011), hvor han brukte Wagner's «Prelude to Tristan und Isolde» og i «Antichrist» i 2009, hvor han brukte Händels arie «Lascia Ch'io Pianga».

Denne gangen har ikke Trier noen finger med i spillet.

- Hvis du er kunstner må du få følge egne ideer. Det var viktig for meg å ikke vite noe fordi jeg da ville ha kommet med ideer. Arbeidet mitt var over da filmen var ferdig, sier Trier til The Guardian.