MER MENNESKETID: Når vi vet at barn og unge i Norge tilbringer mange timer foran skjermen hver dag, er det ikke mer skjerm-tid, men mer menneske-tid elevene trenger, skriver artikkelforfatter. Foto: h3c7orC / Shutterstock / NTB scanpix
MER MENNESKETID: Når vi vet at barn og unge i Norge tilbringer mange timer foran skjermen hver dag, er det ikke mer skjerm-tid, men mer menneske-tid elevene trenger, skriver artikkelforfatter. Foto: h3c7orC / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Teknologi i skolen:

I dag er mangel på konsentrasjon en av lærernes største utfordringer

Jeg har ofte sagt at læringens hellige treenighet er motivasjon, konsentrasjon og repetisjon. I dag er konsentrasjonen under sterkt press i skolen.

Meninger

For veldig lenge siden, på realskolen ved Trondheim Katedralskole, hadde vi et år klasserom ut mot en sterkt trafikkert gate. Den nederste delen av vinduene var overmalt, så når vi satt ved pultene, kunne vi ikke se ut. Vi hørte trafikken, men kunne ikke skimte verken biler eller mennesker.

Jeg husker at vi elever til å begynne med omtalte denne blendingen som et overgrep, et fengselslignende tiltak som vi burde protestere mot. Noen gjorde da også det ved å skrape et lite hull, som de så kunne betrakte bylivet gjennom. En lokkende fluktvei fra norske kongerekker og tyske preposisjoner. Men da dette ble oppdaget, ble vaktmesteren tilkalt, og neste dag var hullet tettet. Etter hvert vente vi oss til denne visuelle skjermingen, uten flere protester.

Hensikten med dette praktisk-pedagogiske grepet var selvfølgelig å eliminere den mulige distraksjon livet i den trafikkerte gata kunne medføre. Vår oppmerksomhet skulle være rettet mot undervisningen i klasserommet, det var derfor vi gikk på skolen.

Inge Eidsvåg
Inge Eidsvåg Vis mer

Jeg minnes de hvitmalte vinduene på realskolen når jeg leser om at Frankrike nettopp har vedtatt en lov som innebærer et forbud mot bruk av smarttelefoner og andre tilkoblete nettbrett for elever fram til de er 15 år i offentlige skoler. Forbudet gjør unntak for pedagogisk bruk og for funksjonshemmede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg tror mangel på konsentrasjon er en av de store utfordringene lærere i dag møter. Barn vokser opp i en verden der sosiale medier kontinuerlig river og sliter i dem. Medrivende jingler, heseblesende stemmer og korte snutter skriker om barnas oppmerksomhet. Små fingre trykker og tryller fram den ene verden mer spennende enn den andre. Ingenting varer lenge, for en annen film og et annet spill ligger bare et tastetrykk unna.

Lokket av stadig nye pirrende opplevelser øves de små, uten at de selv vet det, til kontinuerlig rastløshet. Det å lytte til en lengre fortelling, dvele ved en oppgave eller øve på en ferdighet blir stadig vanskeligere når hode og kropp formateres av Snapchat, Instagram og Twitter.

«Når vi vet at det enormt komplekse nettverk av nerveceller som utgjør store deler av hjernen endrer seg i møte med ytre erfaringer og stimuli, er det naivt å tro at denne utviklingen ikke gjør noe med barnas hjerner og formingen av deres personlighet,» sier Susan Greenfield, kjent hjerneforsker ved Universitetet i Oxford.

«Det å møte mennesker ansikt til ansikt og bygge personlige relasjoner uten skjermens beskyttende avstand, er avgjørende for utviklingen av evnen til sosial kontakt og sosial intelligens,» sier Greenfield.

Hvordan kan skolen møte denne nye virkeligheten? Etter min mening på to måter. For det første ved å undervise om de nye sosiale mediene. Både hvordan de fungerer teknisk, men også hvordan de påvirker oss – som individer, grupper og samfunn. Her bør selvfølgelig både positive og negative konsekvenser belyses.

Dernest bør skolen være et rom der det er rikelig tid til det skjermløse samvær, der elevene også øves i konsentrasjon og fordypning. Skolen bør simpelthen være en motkultur til det kjappe og uforpliktende, det flyktige og overfladiske. Dybdelæring må bli mer enn et moteord.

Når vi vet at barn og unge i Norge tilbringer mange timer foran skjermen hver dag, er det ikke mer skjerm-tid, men mer menneske-tid elevene trenger. Samvær med omsorgsfulle voksne; øving av lesing, skriving og regning; tid til samtaler og samarbeid, til å være ute i naturen, til å male, musisere, synge, danse, spille teater. Ja, også tid til å kjede seg en gang i blant.

For «kjedsomhet er drømmefuglen som ruger ut fantasiens egg», slik filosofen Walter Benjamin uttrykte det. Kreativitet forutsetter en balanse mellom impulser, aktivitet og ro.

Jeg har ofte sagt at læringens hellige treenighet er motivasjon, konsentrasjon og repetisjon. I dag er konsentrasjonen under sterkt press i skolen.