VANT: Unge Venstre, anført av leder Tord Hustveit vant fram under Venstres landsmøte i Ålesund i dag.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
VANT: Unge Venstre, anført av leder Tord Hustveit vant fram under Venstres landsmøte i Ålesund i dag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

I dag reddet Venstre skinnet som klimaparti

Kampvoteringen sa nei til regjeringens nye, store oljeutlysning. Men ja til at Venstre fortsatt er et klimaparti å regne med.

Kommentar

Foran Venstres landsmøte denne helga var det ventet at kampen om partiets oljepolitikk var noe av det som ville bli mest dramatisk.

Det spennende med å være med på slike landsmøter, er at du får se litt ukjente sider av partiene. I klimapartiet Venstre er det folk som går på talerstolen og argumenterer for at Norge har den reineste olja i verden og at vi bare må fortsette utvinningen.

Enda mer overraskende var det likevel at partiets nestleder, Ola Elvestuen, gikk på talerstolen og advarte mot at Venstre skulle «konkurrere med de absolutt grønneste partiene».

Dermed gjorde han striden om partiets petroleumspolitikk til nettopp det: En kamp om Venstres posisjon som klimaparti. En kamp som han tapte.

Helt konkret dreide striden seg om å si ja eller nei til 24. konsesjonsrunde, regjeringens nye, store oljeutlysning. I forslaget til partiprogram sto det at:

«klimakonsekvensene av den påbegynte 24. konsesjonsrunde og andre nye letelisenser må analyseres, og (...) ikke tildeles dersom det ikke er klimamessig, miljømessig eller økonomisk bærekraftig innenfor rammene av Parisavtalen.»

Opprørerne i Unge Venstre, ledet an av ungdomspartiets leder Tord Hustveit, vant fram ved å påpeke at det ikke er gjort noen slike troverdige analyser i forkant av 24. konsesjonsrunde. Tvert imot: utlysningen bygger på oljemeldingen fra 2010 som baserer seg på at prisen skal være 100 dollar fatet i 2030.

At kunnskapsbaserte vurderinger av klimarisikoen ved norsk oljepolitikk skal sitte så langt inne, selv i Venstre, er ganske sjokkerende. Det illustrerer et viktig poeng: frykten for hva man vil komme fram til, gjør politikere livredde for regne på om oljeinvesteringene vi gjør i dag vil være lønnsomme i en verdens som forsøker å nå målene i Parisavtalen - og dermed unngå katastrofale, galopperende og irreversible klimaendringer.

Svært mange er kritiske til om oljeleting i Barentshavet og andre nye utlysninger faktisk vil bli lønnsom. Det underlige er at norske myndigheter ikke ser ut til å ville finne ut av det.

Som jeg har omtalt i en tidligere kommentar er det heldigvis andre som har forsøkt å gjøre det. Stockholm Environment institute har regnet på hvilke oljeressurser som vil være lønnsomme innenfor et togradersmål. De har funnet at grensa går ved den oljen som har en «break even» på 60 dollar fatet. Altså 40 dollar lavere enn grunnlaget for oljemeldingen i 2010 og 24. konsesjonsrunde.

Verden har fem år igjen av før karbondsjettet er brukt opp, hvis vi skal holde oss innenfor 1,5 grader temperaturøkning. Men verken klimamessige eller økonomiske varsellamper ser ut til å få norske politikere til å innrette oljepolitikken på en ny måte.

Faktisk må det en kampvotering til, på landsmøtet til et av de mest klimavennlige partiene på Stortinget.

Forslaget som vant fram på Venstres landsmøtet var et kompromiss. Unge Venstre ønsket i utgangspunktet at partiet skulle si nei til alle nye utlysninger. Det forslaget trakk de, og det var nok klokt. Hvis man skal bruke et økonomisk argument mot utlysninger, må man åpne for at vurderingene faktisk gjøres.

For det viktigste, neste skrittet i norsk klimapolitikk er dette: at vi må gjennomføre en grundig utredning av klimarisiko ved norske oljeinvesteringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook