FOR DÅRLIG: - - Vi vet at Oslo kommune har forvalta arven etter Munc og Oslo kommunes kunstsamling for øvrig på en måte som ikke tilfredsstiller det vi forventer i dag, sier byråd Rina Mariann Hansen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet.
FOR DÅRLIG: - - Vi vet at Oslo kommune har forvalta arven etter Munc og Oslo kommunes kunstsamling for øvrig på en måte som ikke tilfredsstiller det vi forventer i dag, sier byråd Rina Mariann Hansen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet.Vis mer

Forsvunnet kunst

- I dag ville vi aldri hengt opp et Munch-maleri i et pissoar

Slik vil de nøste opp i kunstkaoset.

- Det er et høyrisikoprosjekt at vi har kunst i verdensklasse hengende på en vanlige skoler, vanlige sykehjem, eller ute i byen, sier Rina Mariann Hansen, byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo kommune, til Dagbladet.

I 2017 avdekket Dagbladet at 1642 kunstverk i Oslo kommunes kunstsamling er listet som «ikke funnet». På lista er det blant annet verker av flere svært anerkjente norske kunstnere.

Etter gjentatt kritikk fra kommunerevisjonen, satt Kulturetaten i gang et sorteringsprosjekt i 2013. Formålet var å få oversikt over kunstsamlingen gjennom befaring, tilstandsregistrering, kunsthistorisk kategorisering og tiltaksvurdering.

Sorteringsprosjektet tar også sikte på å få oversikt over hvor mange verk kommunen ikke vet hvor er. Et verk er «ikke funnet» hvis kommunen ikke vet hvor det er, men heller ikke vet med sikkerhet at det er «tapt» (stjålet, ødelagt, mista for lenge siden, etc.)

Sorteringsprosjektet er nå ferdigstilt, og en rapport er ventet i overskuelig framtid.

Ifølge Hansen er det vanskelig å si om verkene som kategoriseres som «ikke funnet» er stjålet, mistet eller bare er flyttet til et annet kontor uten at det har blitt registrert.

Tallet sier heller ingenting om hvorvidt det dreier seg om verdifulle verker, eller ting som har blitt feilaktig regnet med i kunstsamlingen.

Privat festivalplakat

- Under et bystyremøte fikk jeg overrakt et verk fra en tidligere byråd i Høyre, Grete Horntvedt. Det hadde hun tatt med seg hjem fra kontoret sitt da, da hun var ferdig som byråd, sier hun.

Bildet var registrert i kunstsamlingen, med stempel og registreringsnummer på baksiden.

- Det var en innramma plakat fra Oslo Jazzfestival, altså ikke noe det har høy kunstnerisk verdi for kommunen å eie.

Grete Horntvedt bekrefter historien overfor Dagbladet. Hun sier bildet ble gitt til henne av Oslo Jazzfestival, og ikke til kommunen. At bildet var registrert i Oslo kommunes kunstsamling, visste hun ikke før hun snudde det mange år seinere.

- En eller annen gang har det vært en runde på kontoret, hvor det har blitt stemplet. Det var ingen som visste om den var min eller kommunen sin, sier hun til Dagbladet.

Ingen hadde savnet bildet i mellomtida.

Hansen forteller at opp gjennom åra har flere plakater, privat innkjøpte bilder og andre ting uten høy kunst- eller kroneverdi blitt stemplet med kunstsamlingens registreringsnummer.

Alt som ble stemplet gikk automatisk inn i Oslo kommunes kunstsamling.

- Det gjorde man med alt som ble hengt opp i glass og ramme i en periode. Hvis det som er tapt er en plakat fra et arrangement fra 1993, da er det jo ikke så farlig, sier hun.

Dette skal også sorteringsprosjektet få orden på.

- Ikke bare hva som er borte, men også kategorisere det i hva vi bør legge ned en innsats i finne, og hva det ikke var viktig for oss å eie i utgangspunktet.

- Har fått gjort jobben

Én årsak til at bilder ikke blir funnet, er at kommuneansatte flytter dem uten å melde fra. Når sorteringsprosjektet kommer på befaring, finner de det derfor ikke der det ble registrert. Hansen sier prosjektet i stor grad bygger på selvrapportering, og mener misforståelser og feilregistreringer er vanskelig å unngå.

- Jeg tror at det er noe man må kommunisere igjen og igjen og igjen. Den eneste måten å unngå dette for all framtid, hadde vært å stifte en påminnelse i panna på 50 000 ansatte i kommunen, sier hun.

Byråden har ikke sett Kulturetatens rapport foreløpig. Hun har likevel tiltro til sorteringsprosjektet.

- Mitt inntrykk er at de har fått gjort den jobben de skulle gjøre, at de har utført det oppdraget de fikk av oss som byrådsavdeling, sier hun.

Det endelige resultatet gjenstår imidlertid å se. Rapporten vil ifølge Hansen fortelle hvor mye som er savnet per i dag, og foreslå tiltak.

- Den vil også si noe om hvor mye av det som har vært savnet så lenge at vi må vurdere om vi kommer til å finne det igjen.

- Gigantisk tillitsprosjekt

Hansen har ingen forventningen om at antallet verk i kategorien «ikke funnet» vil ha blitt mindre siden 2017.

- Heller at det går opp. Men det er et uttrykk for bedre oversikt, heller enn at mer har blitt borte. Jeg mener at uavhengig av hva det tallet er, har vi fått en bedre oversikt. Det er det formålet har vært. Og hvis det er veldig mye som er borte, så får vi se på hva det betyr

Hun understreker at de ikke har grunnlag for å tro at mer har blitt borte de siste åra.

- Hva gjør dere for å forhindre at verk blir flyttet uten at det registreres?

- Det er et gigantisk tillitsprosjekt hele greia, og alle de som har kunst, har ansvar for det selv. Hvis ikke måtte vi hatt mange tusen som gikk rundt og kontrollerte hele tiden. Jeg tror ikke vi kommer til å opprette Oslo kommunes kunstpoliti, sier hun.

- Er dette prisen å betale for tilliten?

- Det er risikoen ved å faktisk ha kunst ute. Det kan også skje at vi finner noe vi ikke visste at vi hadde, som ikke er registrert. Det vi må se når vi er ferdig, er hvor mange det er i de forskjellige kategoriene.

- Et «kommunalt snart»

Hun sier kommunen må se Kulturetatens rapport før de kan avgjøre hva som skjer videre.

- Jeg tror det dummeste vi kan gjøre, er å sette i gang femti forskjellige tiltak før vi vet hva fakta er. Det grunnlaget har vi om et «kommunalt snart».

Det er ikke bare Oslo kommunes kunstsamling det er rot i. Minst 47 bilder er savnet fra Stenersen-samlingen, som ligger under den kommunale etaten Munchmuseet.

Det nøyaktige tallet vil bli avdekket når Munchmuseet er ferdig med å katalogisere samlingen sin, sier Hansen. Det skal være gjort før det nye Munchmuseet åpner i 2020.

Hansen sier de avventer katalogiseringen før de setter i gang tiltak om de savnede Munch-verkene.

- Mens de kartlegger, må vi se hva som er borte og hva vi vet om det, sier hun.

- Men ingen er ute og leter etter de bildene nå?

- Vi har veldig få kommunale detektiver, altså. Jeg skulle ønske jeg var det.

- Til å gråte av

Stein Olav Henrichsen, direktør ved Munchmuseet, sa til Dagbladet i desember at han mener de forsvunne Munch-bildene er «et symptom på et større spørsmål om hvordan vi som samfunn ivaretar vår kunst og kulturarv». Hansen er ikke enig.

- Jeg tror at vår forvaltning, både gjennom kulturetaten og gjennom Munchmuseet, er bra nok. Hadde jeg ikke trodd det, hadde jeg måttet følge opp de to etatene jeg har ansvar for tettere, krevd mer av dem, og gitt dem andre ressurser, sier hun.

Elisabeth Munch-Ellingsen er oldebarn av Edvard Munchs bror, og har ofte vært familiens talsperson. Hun mener det er en skandale at så mange bilder er borte, og at registreringen har vært så mangelfull.

- Oslo kommunes håndtering av denne kunstgaven er til å gråte over. Det er virkelig trist, sa hun til Dagbladet i desember.

- Hele denne ivaretakelsen av så verdifulle bilder, både kunstnerisk og økonomisk, er virkelig skandaløs. Jeg tenker ikke nødvendigvis på det økonomiske, men at det er en verdifull arv. Det offentlige får en gave og et ansvar, og så blir ikke ansvaret tatt, sier hun.

- Handler om tida

Hansen er ikke uenig med Munch-Ellingsen.

- Hun har åpenbart helt rett, når vi snakker om hva vi synes er standarden i dag, sier hun.

Da Dagbladet spurte Oslo kommune om den mangelfulle registreringen av Stenersen-samlingen, henviste de til Munchmuseet.

Munchmuseet, på sin side, henviste til at de bare har hatt samlingen siden 2010.

- Hvem skal man rette spørsmål om den mangelfulle registreringen til?

- Jeg skjønner veldig godt hvorfor du stiller det spørsmålet. Resten av kunstsamlingen hadde jo heller ikke et perfekt register på den tida. Mye handler nok om den tida, sier Hansen.

Problemet gjelder flere av samlingene kommunen har hatt ansvar for, mener Hansen.

- Vi vet at Oslo kommune har forvalta arven etter Munch, gaven fra Stenersen, andre gaver vi har fått, og Oslo kommunes kunstsamling for øvrig, på en måte som ikke tilfredsstiller det vi forventer i dag. I dag ville vi aldri hengt opp et Munch-maleri i et pissoar, sier hun.