GISSELDRAMA: Under gisseldramaet i Kreditbanken på Norrmalmstorg i 1973 ble fire personer tatt som gisler. Blant dem var Birgitta Lundblad, Sven Säfström og Elisabeth Oldgren. Stående er Clark Olofsson, som ble ført til stedet av politiet, etter at gisseltaker Jan Erik Olsson krevde det. Bildet er tatt med et kamera som ble ført ned igjennom et borret hull i taket. FOTO: Svensk politi / NTB Scanpix
GISSELDRAMA: Under gisseldramaet i Kreditbanken på Norrmalmstorg i 1973 ble fire personer tatt som gisler. Blant dem var Birgitta Lundblad, Sven Säfström og Elisabeth Oldgren. Stående er Clark Olofsson, som ble ført til stedet av politiet, etter at gisseltaker Jan Erik Olsson krevde det. Bildet er tatt med et kamera som ble ført ned igjennom et borret hull i taket. FOTO: Svensk politi / NTB ScanpixVis mer

«Stockholmsyndromet»

I den omringede banken satt fire gisler. Så fikk Olof Palme en uventet telefon

Kristin Enmark, som satt seks dager som gissel i 1973, ble opphavet til uttrykket «Stockholmsyndromet». I år kommer filmen om dramaet.

(Dagbladet): Alt startet da Jan Erik «Janne» Olsson, som var på permisjon fra fengselet, gikk inn i Kreditbanken ved Norrmalmstorg i Stockholm, 23. august 1973. Her tar han fire bankansatte som gisler: Birgitta Lundblad (31), Elisabeth Oldgren (21), Kristin Enmark (23) og Sven Säfström (24).

Beskjeden fra raneren er klar: Han krever at raneren Clark Olofsson, som han satt i fengsel med, skal løslates. I tillegg krever han tre millioner kroner, en rask bil og fritt leide.

I seks dager holder ranerne de fire gislene fanget i banken. Utenfor har politiet omringet bygget. Mediene dekker gisselaksjonen live, og hjemme sitter forskrekkede TV-seere, og lurer på hvordan det vil gå med gislene.

FILM: Skuespiller Thorbjørn Harr spiller i Hollywoodfilmen om gisseldramaet, som er bakgrunnen for uttrykket «stockholmsyndromet». FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
FILM: Skuespiller Thorbjørn Harr spiller i Hollywoodfilmen om gisseldramaet, som er bakgrunnen for uttrykket «stockholmsyndromet». FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

En av dem, Kristin Enmark, skal tydelig gi uttrykk for å ta ranernes side i dramaet, og innledet i ettertid et forhold til den ene av kidnapperne, Clark Olofsson.

I tiden etter skal hennes reaksjon bli referert til som «stockholmsyndromet», et uttrykk om personer som sympatiserer med sin overgriper. I år kommer Hollywoodfilmen, basert på dramaet som utspant seg i Kreditbanken, med tittelen «Stockholm», ifølge Internet Movie Database (Imdb).

- Viktig rolle

På rollelisten er den norske skuespilleren Thorbjørn Harr, som spiller rollen som ektemannen til den ene kvinnen som tas som gissel, spilt av Noomi Rapace. I filmen blir hun forelsket i en av mennene som holder henne fanget.

- Noomi Rapace spiller gisselet som er opphavet til uttrykket om «stockholmsyndromet». Jeg spiller mannen hennes, som prøver å finne ut av hva som skjer der inne. Det er ikke en stor rolle, men en viktig rolle. Det var veldig morsomt å gjøre, sier Harr til Dagbladet.

Filmskaperne har tatt seg noen kunstneriske friheter, og ifølge Imdb er også navnene på gjerningspersonene og gislene endret.

Thorbjørn Harr forteller at det ikke er vanskelig å se for seg hvordan rollekarakteren hans må ha hatt det.

- Jeg tror dette er noe de fleste kan sette seg inn i. Av og til må man grave dypt for å finne sympatien for karakteren. Men om kona di sitter som gissel, var det ikke vanskelig å se for seg reaksjonen. Så jeg satte meg selv inn i samme situasjon og tok det derfra, sier Harr.

Rollene som de to ranerne spilles av skuespillerne Ethan Hawke og Mark Strong.

Berømt telefonsamtale

Mens gisselsituasjonen fortsatt pågikk, fikk daværende statsminister Olof Palme en telefon. Telefonsamtalen kom inne fra Kreditbanken, men det var ikke ranerne som ringte.

- Dette er Kristin Enmark. Det er jeg som sitter som gissel her i Kreditbanken, sa Enmark, ifølge et lydklipp fra samtalen, som ble spilt av da Enmark gjestet NRK-programmet «Skavlan» i 2015.

Samtalen fortsatte slik:

- Jeg stoler fullt og helt på Clas og raneren. Jeg er ikke det minste redd for dem. Jeg er ikke det minste desperat. De har ikke gjort meg noen ting. De har vært kjempetrivelige. Vi har fortalt historier og spilt bondesjakk. Vet du hva jeg er redd for? At politiet skal storme eller noe sånt. Jeg vil at du skal si til dem, «La jentene bli med. Gi dem to pistoler», sa Enmark.

Hun argumenterer for at den beste løsningen er at ranerne får dra fra Kreditbanken med pengene og to pistoler, og ta henne og et av de andre gislene med seg.

- Skal vi gi våpen til desperadoer som stikker av gårde med mennesker?, spør Olof Palme.

- De kommer til å slippe oss av, sa Enmark.

- Det tror jeg ikke på, sa Palme.

- Men jeg tror på det! Er det ikke viktigere hva jeg tror, som sitter her, sa Kristin Enmark, med oppspilt stemme.

Palme bøyer ikke av. Senere skal samtalen bli berømt.

- Olofsson endret situasjonen

I et intervju med SVT i 2015 fortalte Enmark at hun hele tiden har følt at det ikke var greit at hun snakket til Palme på den måten, og at hun sa at hun ville «dra derfra med Janne og Clark». Hun forteller også at det var forferdelig å bli tatt som gissel.

- Det var for jævlig helt enkelt. Forferdelig. Jeg blir sorgtung når jeg tenker på det og på den unge jenta som måtte gå gjennom det, sier hun, men forklarer at situasjonen endrer seg når Politiet går med på ranerens krav om å sende inn cellekameraten hans, Clark Olofsson.

- Når Clark Olofsson kommer etterpå, da blir situasjonen helt annerledes. Janne Olsson roet seg ned og vi slapp å sitte bundet, så han hadde en dempende rolle på hele situasjonen, sier hun.

«Stockholmsyndromet» beskrives som at den som blir undertrykket tar parti med undertrykkeren, og mot den som prøver å hjelpe deg.

Ifølge Enmark var det derimot ikke det som skjedde. Til SVT i 2015 sier hun at uttalelsene hennes handlet om at hun var livredd for at politiet skulle gjøre noe forhastet, som fikk Janne Olsson til å reagere og i verste fall føre til at gisler ble drept. Hun mener uttalelsene hennes handlet om å overleve, og at det ikke fantes sympati for raneren Janne Olsson.

Gislene føres ut

Etter seks dager uten en løsning bestemmer politiet seg. De borer et hull i taket for å slippe ned tåregass i hvelvet, for å kunne få ut gislene og gjerningsmennene, skriver Polismuseet.se.

Klokken 21.28, den 28. august fører politiet gislene og gjerningsmennene ut, uten fysiske skader.

I ettertid innledet Clark Olofsson og Kristin Enmark et forhold. I boken «Jeg ble Stockholmssyndromet - Hvelvet, forrakten og mitt kjærlighetsforhold til Clark Olofsson», skriver hun at de på et tidspunkt forsøkte å få barn.

- Jeg var barnløs og lengtet etter et barn. Så vi forsøkte. Det skammer jeg meg ikke over, selv om jeg i dag synes at det var en forferdelig dårlig ide, sa hun, til Expressen i 2015.

Hun fortalte at de fortsatt hadde kontakt.

- Men det er mange år siden vi hadde en seksuell relasjon. I dag tenker jeg på Clark som en av de viktigste personene i mitt liv, sa Enmark.

Men hun understreker at hun ikke synes noe om hans kriminelle liv.

- Clark har gjort ting som jeg ikke synes er greit, det vil jeg virkelig si. Men vår kontakt har vært på et annet nivå, borte fra alt det der, sa Enmark.

Kriminelt liv

I dag sitter Clark Olofsson i fengsel i Belgia, hvor han soner en 14 år lang dom for grovt brudd på narkotikalovgivningen, skriver Expressen.

For gisseldramaet i Kreditbanken ble han først dømt i tingretten, men senere frikjent i ankesaken. Store deler av livet hans siden, har han likevel tilbrakt i fengsel.

I 1980 blir han dømt til to og et halvt års fengsel for å ha knivstukket en mann. Kun fire år senere, i 1984 får han ti års fengsel for forsøkt på å smugle amfetamin til Sverige.

Når han slipper ut i 1991 tar han navnet Daniel Demuynck, og bosetter seg i Belgia med kone og barn. Men i 1999 havner han i fengsel igjen, med en dom på 14 år, for grovt brudd på narkotikalovgivningen. Ti år etter dømmes han igjen til 14 år, også for brudd på narkotikalovgivningen.

Han vil ikke vedkjenne seg tanken om at hans forbrytelser kan ha skadet andre mennesker.

- Jeg har aldri gjort det bevisst og da er man ikke ansvarlig på den måten. Jeg har ikke bevisst skadet eller engang vært slem mot folk på den måten, sier han til Expressen.

Til filmfestival

Skuespiller Thorbjørn Harr mener historien om gisseldramaet er fascinerende.

- Det er verdt å lage film av det, bare på grunn av det. Men historien sier også noe mer om mennesket generelt, og hva vi alle har en kapasietet i oss til å kunne gjøre. Det å forsvare, og få positive følelser overfor mennesker som egentlig undertrykker oss. Det er veldig tydelig i denne historien, men det skjer også i mange andre og mindre situasjoner, sier Harr til Dagbladet.

Filmen ble vist første gang under Tribeca Film Festival på fredag. Når den får ordinær kinopremiere er ikke bestemt.

- Jeg håper den kommer til å bli godt mottatt i USA, og at den kommer til Europa. Det hadde vært gøy, sier Harr.