BLIR FILM: Tegning av Alex Dumas. Nå er boka planlagt filmatisert med Idris Elba («The Wire», «Luther») i hovedrollen. Tegning fra boka
BLIR FILM: Tegning av Alex Dumas. Nå er boka planlagt filmatisert med Idris Elba («The Wire», «Luther») i hovedrollen. Tegning fra bokaVis mer

I den sorte grevens tid

Nå kommer boka om Alexandre Dumas' eventyrlige far, som var dikterens forbilde. Snart blir den film, med Idris Elba i hovedrollen.

Meninger

(Ideer): for en forrykende og fantastisk fortelling! Den handler om mannen som kalte seg Alex Dumas (1762-1806), faren til den kjente forfatteren Alexandre Dumas (1802-1870).

Han ble født i Saint-Domingue, nåværende Haiti, en fransk koloni der slaver jobbet seg til døde for å utvinne sukker. Faren var en fransk adelsmann av tvilsomt kaliber, en banditt på flukt fra politiet i hjemlandet. Mora var en svart slavekvinne.

Denne mannen vokste opp til å bli en suksessrik general i den franske hær, en sentral skikkelse under revolusjonen, en virtuos rytter og en djevelsk dyktig fektemester. [bilde=1, right, eight]

Populær og modig, kjent for sin makeløse dristighet. Han ble Napoleons forbundsfelle, siden hans rival. Under felttoget i Italia ble han tatt til fange og kastet i det mørkeste fangehull, og da han kom hjem ble han Napoleons fiende, ribbet for all verdighet.

Hørt det før? Neppe. Det har de færreste, inntil amerikaneren Tom Reiss skrev den første utfyllende biografien om ham, «Den sorte greve», som han fikk Pulitzer-prisen for. I disse dager kommer den på norsk.

Liker seg på Akershus
Tom Reiss (50) liker seg på Akershus. Vårt hjemlige slott er de riktige omgivelser for en samtale om 1700-talls figuren Alex Dumas. Jeg møtte Reiss for sju år siden, da han utga sin forrige suksessbiografi, «Orientalisten», den fabelaktige historien om sjarlatanen, forfatteren og eventyreren Lev Nussimbaum (1905-1942).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har han hoppet bakover i tid, men han bruker samme, besnærende, litterære teknikk. Han forteller historien, samtidig som han skildrer det finurlige detektivarbeidet i undersøkelsen av temaet.

- Merkelig nok har ingen skrevet noen skikkelig bok om denne mannen siden Alexandre Dumas skrev sine memoarer på 1850-tallet. Det var der jeg støtte på ham først.

- Min mor, som er fransk, hadde en flott, gammel utgave av «Greven av Monte Christo». Den ble starten på min personlige Dumas-lidenskap. Jeg leste «De tre musketerer» og alle de andre i tur og orden. Da jeg kom til memoarene, kom jeg på ideen å skrive en bok om faren hans.

- Hvorfor har interessen i Frankrike vært så beskjeden?

- Han ble utradert av historien på grunn av en konflikt med Napoleon. Dumas var en ekte idealist, med tro på idealene fra revolusjonen. Frihet, likhet og brorskap. [sitat=1, left]

- Napoleon skjøv disse slagordene foran seg, men var egentlig ute etter å erobre andre nasjoner. Han sa han ville eksportere revolusjonen til Italia, Russland, Egypt og så videre, men ville egentlig overta og plyndre for fote. Dumas gjorde ikke det. Han var ute etter å frigjøre folk i disse landene.

Sønn av slave
Noe av poenget var at Alex Dumas var halvt svart og sønn av en slave. Han visste hva det betydde å bli fri. Revolusjonsidealene satt dypere enn hos mange andre. Samtidig kom han på farssiden fra en adelsslekt i Frankrike.

- Han var en aristokrat og en slave i en og samme person, sier Reiss.

- Det er det som gjør ham så fascinerende. Han var kjent både med livet på toppen og tilværelsen på bånn. Det er derfor han ble så fruktbar for den kreative fantasien til sønnen, Alexandre Dumas. [bilde=2, right]

- Men han døde da Dumas bare var tre og et halvt år gammel?

- Nettopp det gjør at Dumas beundrer ham så grenseløst. I den alderen er faren din helten over alle helter. Han forgudet faren sin og var stadig ute etter å få vite mer om ham, både av mora og av menn som hadde vært soldater under general Dumas. Bildet han får er nesten mytisk.

- Faren var en superhelt, en litterær skikkelse av homeriske dimensjoner. Han er modellen for en rekke forskjellige skikkelser i Dumas' univers. Han ga sønnen en fantastisk sans for dramaet i tilværelsen og for kontrastene mellom ære og feighet, hykleri og sannhet, godt og ondt.

Faren til Alex Dumas, som hadde vært marki av Pailleterie hjemme i Frankrike og het Alexandre Antoine Davy, hadde åpenbart et tvetydig forhold til sønnen sin. På et visst tidspunkt bestemmer han seg for å ta sjansen på å returnere til Frankrike.

Pantsettelsespapirer
- Det tidligste dokumentet jeg oppdaget i jakten på Alex Dumas var et pantsettelsespapir. Faren stampet sønnen sin som slave for å få penger til båtbilletten hjem. Seinere kjøper faren ham tilbake.

- Alex blir med til Frankrike der han får utdannelsen til en europeisk adelsmann, til tross for at han var farget og var av slaveslekt. Faren forlater kona og to andre barn. Den eneste han er knyttet til er sønnen. Han sørger for at han får en grevetittel.

Men så bryter sønnen med faren. Han vil ikke leve noe luksusliv i adelige kretser. Han kaller seg Dumas etter mora og melder seg som menig i den franske hæren. Han gjør en strålende karriere og blir offiser. Han er elsket av sine menn og fryktet av sine fiender. Og var ikke redd for konflikter. Reiss forteller:

- Det første jeg har funnet som Dumas har skrevet selv, er en politirapport om en konflikt med en rasistisk offiser. Dumas besøkte et teater sammen med en hvit kvinne og ble provosert av denne offiseren. Begge blir arrestert og Dumas skriver sin rapport om det inntrufne.

- Når forfatteren Alexandre Dumas seinere skriver «De tre musketerer», blir denne scenen forvandlet til d?Artagnans duell med de andre musketerene. Slik var det ikke i virkeligheten. Alex kunne ikke risikere å duellere fordi han risikerte å bli sendt tilbake til Saint-Domingue dersom han trakk våpen.

Men han kunne altså bli general i hæren, til tross for sin avstamning. I noen få år før og etter den franske revolusjonen hadde franskmennene et svært tolerant forhold til svarte borgere. [bilde=3, left]

- Som så ofte i  Frankrike er politikken på dette området preget av hykleri og motsetninger. På den ene siden hadde de et enormt slaveimperium. Franskmennene var de som kjøpte flest svarte slaver til arbeid i koloniene. De drev dem hardere enn noen andre. De pisket slavene til de døde og erstattet dem med nye. På den andre siden godtok de svart frigjøring på hjemmebane.

Revolusjon
- Hva var bakgrunnen for denne holdningen?

- Det startet med revolusjonen. Dumas oppdaget at flere tusen svarte i det franske samfunnet kunne leve et fritt liv. Filosofene bak revolusjonen fastslo at slaveri var mot franske prinsipper. At Alex Dumas ble general var mønstergyldig, han var på en måte en modell for de nye idealene.

- Fram til 1799, i tolv magiske år, ble de svarte franskmennene behandlet nærmest etter moderne prinsipper. Revolusjonslederne var uenige om mye og kunne hate hverandre. Men motstanden mot svart slaveri i hjemlandet var de enige om. I koloniene derimot fikk ikke dette synet noen konsekvenser. Der fortsatte alt som før.

Alex Dumas ble bare 42 år gammel, men livet hans manglet ikke akkurat dramatiske høydepunkter. Det gikk i et kjør med store slag, erobringstokter, forlis på havet, balansegang på maktens stramme line.

- I Italia ble han tatt til fange av noen opprørere, nærmest terrorister i Napolitraktene, og kastet i et fangehull. Der ble han sittende i to og et halvt år. Da han endelig ble satt fri, marsjerte han og noen andre fanger tilbake til Paris til fots. Han burde vært feiret som en helt. Men nei, nå ble han betraktet som en paria.

- De gylne dagene for en farget, fransk general var definitivt over. Han forsøkte å få en ny jobb i hæren, men ble avvist. Sønnen hans, Alexandre, fikk ikke gå på gymnas. Etter farens innsats burde han fått gratis skolegang. Det fikk alle andre offiserssønner.

- Støtt ut i kulda, i likhet med «Greven av Monte Christo»?

- Det er derfor akkurat den boka er blitt så intens. Dikteren henter opp igjen følelsene fra barndommen. Farens fengsling. Ydmykelsene. Raseringen av hans navn og rykte. Som Alexandre Dumas skriver i sine memoarer: «Hvilke mørke og blodige hemmeligheter fremtiden holder skjult for oss.»

EDMUND DANTES: Fra en illustrert utgave av «Greven av Monte Christo».
EDMUND DANTES: Fra en illustrert utgave av «Greven av Monte Christo». Vis mer
I den sorte grevens tid
BOKAKTUELL: Tom Reiss har skrevet boka om greven, som nå blir film. Foto: LARS EIVIND BONES
BOKAKTUELL: Tom Reiss har skrevet boka om greven, som nå blir film. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer