DUNK DUNK: Desember og julemusikk hører sammen. Det er umulig å ikke like. Foto: NTB Scanpix
DUNK DUNK: Desember og julemusikk hører sammen. Det er umulig å ikke like. Foto: NTB ScanpixVis mer

I desember spiller djevelen Klem FM fra DAB-radioer med dårlig dekning

Halleluja, alle sammen.

Meninger

Helt retorisk, dere. Tenk dere at hver av årets vintermåneder har en ekvivalent i en destruktiv sykdom. For eksempel er januar mørk og uhåndterlig. Litt som byllepest. Januar er byllepest. Februar er blindende kald, grådig og tar aldri slutt. Litt som kapitalisme. Februar er kapitalisme. Hver vintermåned har altså sin fatale motpol. Dere er med. Fint.

For hyggens skyld, la oss gjøre vår- og sommermånedene litt lettere. Basert på min personlige diagnostikk blir mai allergi. Juni astma. Juli en fornektende, årlig, jevnt tidsstigende graf av solbrenthet på toppen av hodet. Triveligere enn byllepest og kapitalisme, men som sagt, bare for kos. La oss dreie kalenderskiva tilbake til de hvite månedene. Spesielt én av dem. Den avsluttende.

Det er nemlig én av årets 12 måneder som har mulighet til å nå opp helt til toppen av denne destruktive skalaen. Som har ambisjoner og ressurser til å trone øverst. Som kan toppe Maslows paralelle ikke-behovspyramide. Førsteplassen går til måneden desember. Desember er kreften.

En voksende, pulserende og dunkende tumor av rødt og hvitt. Denne svulsten, som om den hadde hatt armer, hadde fått en highfive av Darwin for kombinasjonen av simpel og genial overlevelse, har sin favorittmat: Svulstighet og nostalgi. Ofte å høre i sin moderne og grusomme drakt. Julemusikk. Det er en grunn til at det heter markedskrefter, er det ikke?

Jeg er selv rammet. Litt korttenkt var det jo. Jeg dro til selve episenteret. Eksponerte meg selv. Lot meg stråle av myke toner av barndom og åndelig budskap. Jeg var på julekonsert. Nå vokser noe inni meg. En klump. Faen. Jeg er redd. Fingrene lystrer ikke. Prate, smile, løfte. Å skru av radioen føles som et kollektivt kultursvik. Hjernen vil, men hjertet nekter. Julemusikken strømmer ut, men jeg, jeg er ikke mer.

Himmelporten smeller igjen idet jeg ankommer. Ikke overraskende, men det hadde vært ålreit med et forsøk, der jeg står og hører P2 trille gjennom de forgylte sprinklene. Men noe åpner seg langt der nede. Jeg faller. Helvete er visstnok flammer og svovel. Bekreftes. Men i desember spiller djevelen også Klem FM fra DAB-radioer med dårlig dekning. Astma og svovel er heller ingen vinner. God jul. Host.