Sonderingene er over, og regjeringsforhandlingene kan begynne. Men rammeverket som danner grunnlaget - både for regjeringssamarbeidet mellom Høyre og Frp, og de som skal være lydige støttespillere på gangen, forteller lite om hva vi har i vente når det gjelder kulturpolitikken de neste fire åra. Det er forresten kanskje upresist å si «lite». «Ingenting», er mer dekkende.

Samarbeidsavtalen mellom H, Frp, V og KrF - denne litt merkelige nye konstruksjonen som gjør sitt beste for å sidestille avtaleretten med parlamentarismen - går ikke inn i noen konkrete kultursaker.

Det nærmeste vi kommer, må være det overordnede punkt 2 a i avtalen. Med litt kunstnerisk inspirert tekstanalyse kan det kanskje fortelle oss noe:

«Samarbeidspartiene bygger sin politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten.» Hvis vi er litt ivrige her, kan vi tenke at «gründer» betyr «kunstner», og «frivilligheten» betyr «kultur». Videre:

«Samarbeidspartienes verdiforankring ligger i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv.» Her har vi sannsynligvis allerede fått Frp's viktigste bidrag til kulturpolitikken de neste fire åra. Og til slutt: