I det blåblå

Samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene nevner ikke kulturpolitikk med ett ord.

NY MINISTER? Kulturministerposten har hatt en tendens til å bli befolket av kulturpersonligheter med ledererfaring - eventuelt allroundpolitikere med god evne til fleksibilitet, og en viss sjarm. Olemic Thommesen vil være noe så sjelden som en erfaren kulturpolitiker i Kulturministerstolen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
NY MINISTER? Kulturministerposten har hatt en tendens til å bli befolket av kulturpersonligheter med ledererfaring - eventuelt allroundpolitikere med god evne til fleksibilitet, og en viss sjarm. Olemic Thommesen vil være noe så sjelden som en erfaren kulturpolitiker i Kulturministerstolen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer
Kommentar

Sonderingene er over, og regjeringsforhandlingene kan begynne. Men rammeverket som danner grunnlaget - både for regjeringssamarbeidet mellom Høyre og Frp, og de som skal være lydige støttespillere på gangen, forteller lite om hva vi har i vente når det gjelder kulturpolitikken de neste fire åra. Det er forresten kanskje upresist å si «lite». «Ingenting», er mer dekkende.

Samarbeidsavtalen mellom H, Frp, V og KrF - denne litt merkelige nye konstruksjonen som gjør sitt beste for å sidestille avtaleretten med parlamentarismen - går ikke inn i noen konkrete kultursaker.

Det nærmeste vi kommer, må være det overordnede punkt 2 a i avtalen. Med litt kunstnerisk inspirert tekstanalyse kan det kanskje fortelle oss noe:

«Samarbeidspartiene bygger sin politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten.» Hvis vi er litt ivrige her, kan vi tenke at «gründer» betyr «kunstner», og «frivilligheten» betyr «kultur». Videre:

«Samarbeidspartienes verdiforankring ligger i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv.» Her har vi sannsynligvis allerede fått Frp's viktigste bidrag til kulturpolitikken de neste fire åra. Og til slutt:

«Samarbeidspartiene vil skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ.»

Denne siste setningen gjelder ikke særlig for kultur, men her er vi nok inne på det som vil være linja for kulturpolitikken under den kommende regjeringen. Høyre, som kommer til å sette sterkest preg på politikkområdet, ønsker mer privat finansiering av kulturlivet - gjennom en gaveforsterkningsordning. De ivrer for et mer desentralisert kulturliv - for eksempel å overføre midler fra Filminstituttet til regionale filmsentra. Frivilligheten og det frie feltet - altså kulturlivet utenfor de store institusjonene - er dessuten hjertebarnet til Høyres kulturpolitiske talsperson, Olemic Thommesen. Han blir kanskje Norges neste kulturminister, med mindre departementet slås sammen med Kunnskap - og dermed avhengig av en politiker med litt større bredde. Det ville for så vidt vært synd, for Olemic Thommesen vil være noe så sjelden som en erfaren kulturpolitiker i Kulturministerstolen. Kulturministerposten har hatt en tendens til å bli befolket av kulturpersonligheter med ledererfaring - eventuelt allroundpolitikere med god evne til fleksibilitet, og en viss sjarm.

Så veldig mye mer er det ikke mulig å spå om den neste regjeringens kulturpolitikk, bortsett fra at den i stor grad vil måtte følge minste motstands vei. I et skjørt borgerlig samarbeid vil ikke de fire partiene kaste bort så mye som en kalori på å krangle om kulturprioriteringer. Derfor blir det ikke kutt i pressestøtten, men kanskje endringer i kriteriene. Det blir heller ikke fripris på bøker, men fortsettelse av bokavtalen - hvis EU godkjenner det. Forvent lavt konfliktnivå på feltet i årene som kommer, bortsett fra noen kunstnere i smale sjangre. Noen vil måtte lide når gaveforsterkningspengene skal ha inndekning i budsjettet, og da rammes som vanlig de som «ingen» hører på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.