I det litterære bakvendtland

«Hele 18 av de 20 mest lånte bøkene i norske folkebibliotek det siste halvåret er skrevet av norske forfattere», skrev Dagbladet den 28. juni (selv om det reelle tallet nok er 17, Henning Mankell er heller ikke norsk). Hvis vi ser på den tilsvarende listen for barne- og ungdomslitteratur er kun to av de 20 mest lånte bøkene skrevet av norske forfattere. Ikke bare det, men listen inneholder en rekke klassikere, som Albert Åberg allerede på åttende og tidendeplass. På voksenlisten må vi helt ned på 89. plass for å finne noe som kan betegnes som en klassiker: Beatles av Lars Saabye Christensen.Hvorfor låner voksne ny og oppdatert litteratur, mens de gir barna gamle bøker? Hvorfor låner de norske voksenbokforfattere, mens de overser de norske barnebokforfatterne? Dagens norske barne- og ungdomsbokforfattere er stort sett totalt ukjente. Det samme er bøkene de skriver. Be en barneskolelærer eller forelder nevne fem nålevende, norske barnebokforfattere, og du skal se dem slite.

MENS VOKSNE nok kan ha godt av å utvide den litterære horisonten utover landegrensene, trenger barn også bøker fra deres egen hverdag i 2005. Når mobiltelefoner, Internett og dataspill er ukjente begreper i den barnelitterære virkeligheten, fortoner bøkenes verden seg gammeldags og lite fristende.Nå er vi i ferd med å miste leserne i de aller viktigste årene, de årene boken blir en vane. Det verste er: dE gode, tydelige forfatterne finnes! Men de formidles dårlig, forfatterne anonymiseres i forlagsserier og pressen unnlater å omtale dem. Her er et eksempel fra sistnevnte: Et nettsøk avslører at den mest anmeldte barneboka våren 2005 er en nyutgivelse av Katten med hatten av Dr. Seuss. Boka utkom første gang i 1957!Det er på tide at voksne oppdager at det finnes en bredde og kvalitet i nyere barne- og ungdomslitteratur som kan få ungene til å bli lesere igjen.