I det store format

J.S. Bach slått opp i stort format

CD: Domorganist Kåre Nordstoga ble både priset og rost for innsatsen ved orgelet i fjor. Så det er bare betimelig at han slår litt på stortromma på sin nyeste CD-utgivelse, med Bachs «Orgelbüchlein» komplett, pluss noe kraftfulle soloverker for orgel fordelt, over tre CD-er, utkommet på Afontibus.Det er en mektig utgivelse. Selv om hvert av de 45 enkeltnumrene i Bachs egen samling er små i formatet, er den samlede effekten av dem voldsom.I hvert fall når de spilles slik Nordstoga gjør det her. Vi følger Nordstogas ferd gjennom Bachs noteganger på det flott klingende Ryde & Berg-orgelet i Oslo Domkirke. Og det er ikke minst Nordstogas evne til å bygge opp de helt store forløpene som imponerer. På flere måter overskrider han orgelets karakter av å være en gigantisk, mekanisk spilledåse. Ikke bare får han musikken til å bruse, sånn helt uforliknelig, men tar oss også inn i de mest finstilte kontrapunkt, der den kompliserte stemmeveven nesten blir gjennomsiktig, takket være den mest nyanserte musiseringen du kan drømme om på et orgel.Resultatet blir Johann Sebastian Bach i helfigur, slik han komponerte i den delen av sin karriere som falt i Weimar. Altså relativt tidlig, men fullmodent likevel.Med Gidon Kremers nyeste Sjostakovitsj-utgivelse på Deutsche Grammophon, er det komponistens aller siste fase vi blir invitert til å delta i. Sammen med sitt Kremerata har han grepet fatt i strykeorkester-variantene av Fiolinsonaten fra 1968 og Bratsj-sonaten, det siste verket Sjostakovitsj skrev, helt fram til sin død, sommeren 1975.Det dreier seg om musikk som liksom er lutret, ikke bare stillferdig, men framfor alt uten en overflødig note, ja til og med uten en overflødig musikalsk tanke. Men det er ikke musikk på lavt bluss, aller minst i tolkningene som Kremer og Yuri Bashmet leverer fra seg. Det gløder intenst av hver frase, og vi oppdager at strykeorkester-formatet kler musikken. Resultatet blir nesten som to nye konserter av komponisten, som spilles med en nesten hudløs nærhet fra musikernes side til det aller siste som Sjostakovitsj fikk sagt.I sin pleie av den såkalte århundrets Ring, fra Bayreuth 1976, signert Pierre Boulez og Patrice Chéreau , har Philips nå kommet til en lavpriset boks på 12 CD-er, med alle fire operaene i syklusen.Vi har vært innom innspillingene flere ganger, seinest i forbindelse med DVD-utgivelsen, som selvsagt er den ultimate av en så inntrykksterk scenisk produksjon.For det kan være at det er sterkere musikalske, og framfor alt sanglige, versjoner på markedet. Men når jeg nå hører den igjen, gjenopplever jeg ikke bare mine aller første - og største - opplevelser med Wagner, benket i Bayreuth i 1979, men også de eksepsjonelle kvalitetene i innspillingen.Klarheten er legendarisk i denne fortolkningen, som allerede Wagner rensket for alt overflødig. Men samtidig hører vi også hvordan disse årenes arbeide med Wagners operaer (og Alban Berg), ble et springbrett for komponisten Boulez til å våge seg over i de helt store formater.Det ble til gavn for alle parter.