I dette brevet nekter kongen å abdisere

Bomann-Larsen avslører detaljene fra brevet som reddet Norge.

Da historiker Tor Bomann-Larsen i formddag lanserte sitt sjette bind i den monumentale biografien om kong Haakon og hans samtid, holdt han opp et brev, håndskrevet av kong Haakon i London 1. juli i 1940.

Den nye boka i kongeserien har tittelen «Svaret».  

Papiret er ført i pennen av kongen selv, med blå blyant. Her svarer Haakon på presidentskapets forslag i juni 1940 om at han skulle abdisere.

Ifølge kilder skal kongen ikke ha brukt mer enn ti minutter på å formulere sitt svar. 

Seinere var det også kongen selv som hadde arkivert brevet på Slottet blant sine taler. Bomann-Larsen kaller brevet for «kongens annet nei».    

- Kongens annet nei er et nei til hans egne landsmenn som ville gå i samarbeid med Tyskland. Det var et nei til et samlet politisk Norge og det norske storting, sa Bomann-Larsen på pressekonferansen.

Falt kongen i ryggen På dette tidspunktet i krigshistorien hadde Hitler seiret på alle punkter og Frankrike hadde akkurat falt.

- I Norge hadde man altså planer om å bytte ut Kong Haakon, og forsåvidt også kong Olav som også satt i London, med en kongelig som kunne stille seg på tyskernes side, for å opprettholde kongeriket. Det var viktig for riksrådsmennene å opprettholde kongeriket for dermed å ha en nasjonal identitet innenfor det storgermanske riket, sa Bomann-Larsen.     

Avsløringer Det siste bindet tar for seg fire måneder av Norges historie, fra juni til september 1940. Det har vært sterkt hemmelighold rundt boka, som beskriver renkespillet rundt den norske tronen og regjeringen i disse intense sommer- og høstmånedene.

I boka kommer det fram avslørende opplysninger om spillet mellom administrasjonsrådet i Oslo, den svenske ambassaden og svenskekongen.

Det ble foreslått at kong Haakon skulle abdisere og overgi tronen til sitt barnebarn, tre år gamle prins Harald, for på den måten å redde det norske dynastiet.