BYGG BROER!: Høyre-politikerne Aamir J. Sheikh og Afshan Rafiq oppfordrer til å bygge broer mellom religionene. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB Scanpix
BYGG BROER!: Høyre-politikerne Aamir J. Sheikh og Afshan Rafiq oppfordrer til å bygge broer mellom religionene. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

I disse terrortider må vi strebe etter forsoning, respekt og verdighet

I den vanskelige tiden vi nå er inne i er det helt nødvendig å bygge bro mellom religioner.

Meninger

Bare i løpet av de to siste ukene har vi vært vitne til noen av tidenes mest grusomme terrorangrep i Istanbul, Ankara, Brussel, Bagdad og Lahore. Til sammen er over 1000 mennesker rammet av disse barbariske handlingene.

Når man tar i betraktning den økende internasjonaliseringen og den kulturelle utjevningen som den moderne globale verden fører med seg, burde det ikke komme som en overraskelse at mennesker frykter tap av det de verdsetter i deres egen identitet, deres rase, deres kultur og kanskje aller sterkest, deres religion. Noen steder har denne frykten endt i konflikt. Noen ganger føles det som om vi tar et skritt tilbake.

Terroristenes mål er nettopp å skape utrygghet, avstand, hat og frykt. Det må de ikke lykkes med. Vi må vise fasthet og samhold. I den vanskelige tiden vi nå er inne i er det helt nødvendig å bygge bro mellom religioner i stedet for å skape avstand mellom mennesker med ulik bakgrunn.

Kampen mot terrorisme er en felles utfordring for det internasjonale samfunnet. Verdensledere er nødt til å sette inn treffsikre tiltak for å nedkjempe og utrydde terroristene.

Disse ekstremistene er ikke de første som dreper i Guds navn. For disse terroristene fins det ingen grunn til å holde noe tilbake, ingen grunn til å spare livet til den gravide kvinnen eller helsepersonalet, eller til og med en person av samme tro som en selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En svartmaling av religionen islam er ikke bare uforenlig med ideen om fred, men også med målet for troen selv - for den ene regelen som utgjør kjernen i alle de store religionene sier jo at vi skal gjøre mot andre det vi ønsker at andre skal gjøre mot oss. Å følge eller ikke følge denne nestekjærlighetens lov har alltid vært den viktigste kilden til konflikt i menneskenaturen.

Vi er ikke ufeilbarlige. Vi gjør feil, og vi blir offer for fristelser og stolthet, maktbegjær og noen ganger ondskap. Selv de av oss som har de beste intensjoner, vil fra tid til annen vike tilbake for å gjøre rett i møtet med urett.

La oss strekke oss etter verden slik den burde være - den gnisten av det medmenneskelige som rører seg i sjelen til oss alle. Et eller annet sted i dag, i dette her og nå, finnes en soldat som ser at han står overfor overmakten, men likevel holder stand for å bevare freden. Et eller annet sted i dag, i denne verden, venter en demonstrant på å bli rammet av sin regjerings brutalitet, men har likevel mot nok til å marsjere videre. Et eller annet sted i dag tar en mor som er offer for utmattende fattigdom, seg likevel tid til å undervise sitt barn, som har troen på at selv i en ond verden finnes det rom for hennes barns drømmer. La oss leve etter deres eksempel.

I disse terrortider må vi innse hvor tung veien kan være og likevel strebe etter forsoning, respekt og verdighet. Vi kan innse at det vil bli kriger, men likevel strebe etter fred. Vi kan innse at undertrykkelse alltid vil være med oss, og likevel strebe etter rettferdighet.

Vi kan gjøre det, for det er det som er historien bak all menneskelig framgang; det er håpet for hele verden; og i dette utfordringens øyeblikk må det være vårt oppdrag her på jorden.