ENGANG VÅPENBRØDRE: President Donald Trump og justisminister Jeff Sessions fra da de fortsatt snakket sammen. Foto: REUTERS / NTB / Scanpix
ENGANG VÅPENBRØDRE: President Donald Trump og justisminister Jeff Sessions fra da de fortsatt snakket sammen. Foto: REUTERS / NTB / ScanpixVis mer

I Donald Trumps verden

I et vestlig demokrati kunne det bare skje i Donald Trumps verden. At presidenten offentlig skjeller ut sin egen minister, blant annet, for at han - helt korrekt - erklærer sin inhabilitet.

Kommentar

Donald Trump har et stort dilemma når det gjelder sin egen justisminister Jeff Sessions. For Sessions har de siste dagene fått sterk støtte av ledende republikanere etter at Trump i ei uke har truet med å sparke ham for det presidenten oppfatter som manglende lojalitet. Sessions sa natt til fredag at han oppfattet kritikken og den regelrette mobbingen fra presidenten som «sårende». Men som ei lydig bikkje sa Sessions også at han forsto presidenten, som er en sterk leder som vil gjøre Amerika «great again». Republikansk støtte til Sessions de siste dagene gjør det imidlertid politisk vanskelig - på grensa til umulig - å sparke ham.

Men la oss spole ei uke tilbake i tid. For hvis Trump sparker Sessions vil det enda en gang framstå som om han sparker noen for å unngå etterforsking av sine medarbeideres - og eventuelt sine egne - Russland-forbindelser. Slik det gjorde da han sparket FBI-sjefen James Comey i mai i år. Og siden Trump vanskelig kan sparke sin minister, så henfalt presidenten til offentlig utskjelling, en utskjelling som fra første stund undergravde både ministerens og presidentens autoritet. Her er en smakebit fra et intervju med New York Times i forrige uke:

- Jeff Sessions tar jobben, begynner på jobben, redder seg selv, som ærlig talt er ganske urettferdig mot presidenten. Hvordan kan du ta en jobb og så redde deg selv? Hvis han hadde reddet seg selv før han tok jobben, ville jeg sagt; «Takk skal du ha, Jeff, men jeg vil ikke ha (ansette) deg». Det er ekstremt urettferdig - og det er et mildt ord - mot presidenten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sa Trump. Og igjen var bråket igang. For hva var det Jeff Sessions hadde gjort galt? Jo, i mars benyttet han seg av retten han har til å avstå fra å forklare seg for kongressen om hans forbindelse med russiske kontakter under presidentvalgkampen i fjor. Han gjorde det dermed klart at han var inhabil i spørsmålet, og kunne heller ikke spille noen rolle i etterforskingen av den betente saken.

Man kan på den ene siden si - som Trump tordner mellom Twitter-linjene - at Sessions var feig, da han unnlot å bli konfrontert med hvem han hadde møtt når, hvor, og hvorfor, i eventuelle høringer i kongressen. Men på den andre siden opptrådte han helt korrekt, for han er utvilsomt inhabil til å lede etterforskningen av Trump-organisasjonens kontakter med russerne, der han selv var en av de mest aktive. Pressen har dessuten avslørt at Sessions allerede er tatt i løgn under ed - under senatshøringen før han ble godkjent som justisminister - om møter med den russiske ambassadøren Sergej Kisliak.

Men Trump hadde ikke vært Trump hvis han ikke hadde sett på også dette fra et personlig og - dermed - ikke-prinsipielt perspektiv. For Trump er det ganske klart at Sessions selverklærte inhabilitet handler om at justisministeren ikke er villig til å ofre alt, og gå i krigen for ham for å styre, eller få stanset, Russlands-etterforskingen.

Og for en uke siden gikk det altså igjen i ball for presidenten, som først kom med sin tirade i New York Times, og så - denne uka - fulgte opp med flere aggressive tweeter. I en tweet anklaget han Sessions for å ha vært VELDIG svak - VERY weak - når det gjelder etterforskingen av sin motstander i valget i fjor, Hillary Clinton, og etterforsking av lekkasjer fra Trump-administrasjonen til pressen. For det er lekkasjene av kaoset i hans Hvite hus som først og fremst opptar Trump, og ikke realitetene - at det er kaos.

For hva foregår egentlig i Trumps hvite hus? Vel, siden sist har Trump fått en ny pressetalsmann som framstår som en spisset utgave av Trump selv. Til The New Yorker sa den nye pressetalsmannen Anthony Scaramucci at han ikke er som Trump-ideologen Steve Bannon; «jeg prøver ikke å suge min egen pikk». Og om presidentens stabssjef Reince Priebus sier Scaramucci: «En helvetes paranoid schizofren». Ved siden av å være underholdende og utsøkt vulgær tegner pressetalsmannens karakteristikker av presidentens nære medarbeidere bildet av en administrasjon som er i krig med seg selv.

Det er selvsagt alvorlig. Men enda alvorligere for Trump er det at han ikke blir kvitt Russland-saken. Han kan altså neppe sparke Sessions, for å få en justisminister som kan sparke den tidligere FBI-sjefen Robert Mueller, som nå er ansvarlig for Russlands-etterforskingen - og tar jobben på alvor. Hvis Trump skulle gå til det - igjen oppsiktsvekkende - skritt å sparke Sessions, for å få en «lojal» justisminister, så må denne godkjennes av senatet. Og med den støtten Sessions har, vil det bli vanskelig å få godkjent en erstatter.

Det er fettet Trump steiker i. Sitt eget.