I drift

For langt og for knapt om Thor Heyerdahl i det andre bindet av biografien.

BOK: I 1931 kom en ung mann ved navn Ernest Gantt hjem til Los Angeles, etter å ha reist på måfå i tropene et par år.

Vel hjemme igjen tok han navnet Donn Beach, åpnet en bar dekorert med palmeblader og polynesisk dilldall, og begynte å servere kundene skumle drinker med rom og kokosmelk. Den første tikibaren var født.

Bastskjørt og ananashatt

Etter krigen tok fenomenet fullstendig av, da horder av amerikanske soldater vendte hjem etter tjeneste i Stillehavet. Bastskjørt og ananashatter var all the rage i Harry Trumans Amerika. Thor Heyerdahl kunne ikke valgt et bedre tidspunkt for å drive i land på et korallrev med flåten sin, for å bevise at solguden Tiki egentlig kom fra Amerika.

Thor Heyerdahl er en av en håndfull ikoniske nordmenn fra siste halvdel av forrige århundre; en eventyrer og vitenskapsmann i tradisjonen fra Nansen og Amundsen.

Karrieren hans er samtidig uforståelig hvis vi ikke ser den i en større historisk sammenheng - i lys av vitenskapelige tradisjoner og populærkulturelle trender, vestens fascinasjon for stillehavsparadisene, eldgamle fantasier om kulturkontakt, og ikke minst den medieteknologiske utviklingen i etterkrigsårene, som koplet film, radio, presse og bokmarked sammen til en internasjonal offentlighet. Og muliggjorde et mediefenomen som Thor Heyerdahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trivielle detaljer

I det ferske bindet av Ragnar Kvam juniors Heyerdahl-biografi står det imidlertid lite om disse større sammenhengene. I stedet følger vi heltens egne opp- og nedturer tett og i riktig rekkefølge, fra etter Kon-Tiki-ferden i 1947, fram til atlanterhavsseilasene med sivbåtene RA I og II i 1969 og 1970. Kronologien legger premissene heller enn biografens selv. Resultatet er for mye og for lite på en gang: Side opp og side ned med trivielle detaljer, mens passasjene med egentlige analyser er knappe og ofte overflatiske.

FRYNSETE GLANSBILDE: Ragnar Kvams andre biografi - av i alt tre bind - følger Thor Heyerdahls opp- og nedturer fra etter Kon-Tiki-ferden i 1947. Foto: SCANPIX
FRYNSETE GLANSBILDE: Ragnar Kvams andre biografi - av i alt tre bind - følger Thor Heyerdahls opp- og nedturer fra etter Kon-Tiki-ferden i 1947. Foto: SCANPIX Vis mer

Thor Heyerdahl selv framstår som en paradoksal skikkelse, selv om ikke boka gjør mye for å forklare paradoksene: Idealistisk og selvopptatt; stivsinnet og nysgjerrig; samfunnskritisk og opportunistisk; prippen og utsvevende seksuelt.

Generelt har glansbildet av Thor Heyerdahl blitt frynsete de siste åra. Enkelte vil nok få bakoversveis av skildringene av oppdagerens privatliv også her. Men Ragnar Kvam gjør ikke de pikante detaljene til noe hovedtema i teksten. Snarere er det de vitenskapelige debattene rundt Heyerdahls båtreiser og arkeologiske ekspedisjoner i 50- og 60-åra som står i sentrum - og som har fått framstillingen til å svulme sånn opp at det trengs enda et bind neste høst før vi er i mål.

Savn av perspektiv

Valget er naturlig, all den tid de vitenskapelige ambisjonene styrer store deler av Heyerdahls liv. Dessverre er savnet av et tydelig perspektiv aller størst på dette feltet: Etter to bind og 800 biografisider mangler vi fortsatt en egentlig vurdering av Heyerdahls teorier, hans ofte dogmatiske oppgjør med vitenskapelige dogmer. Mitt tips er at den mangelen på handlekraft fra biografens side ville irritert Thor Heyerdahl mer enn avsløringene om seksuallivet hans i denne boka.

I drift