DEMONSTRERTE: Hundrevis av jenter tok til gatene for å demonstrere mot «Cultura do estupro», på norsk «voldtektskultur», i forbindelse med den internasjonale jentedagen 11. oktober i 2016 i den brasilianske byen Codó. Bak initiativet sto medlemmer av «Leadership School for Girls»-prosjekt, støttet av Plan Internationals lokale avdeling. Foto: Maurício Neto / Plan International
DEMONSTRERTE: Hundrevis av jenter tok til gatene for å demonstrere mot «Cultura do estupro», på norsk «voldtektskultur», i forbindelse med den internasjonale jentedagen 11. oktober i 2016 i den brasilianske byen Codó. Bak initiativet sto medlemmer av «Leadership School for Girls»-prosjekt, støttet av Plan Internationals lokale avdeling. Foto: Maurício Neto / Plan InternationalVis mer

I skyggen av #metoo:

I El Salvador anses fortsatt dødfødsel som drap av rettsvesenet

Senest forrige uke fikk vi en ubehagelig påminnelse om hvordan det står til med kvinners rettigheter i Latin-Amerika.

Meninger

På den ene siden virker kvinner i Latin-Amerika frigjorte, selvsikre og åpne om seksualitet. På den andre siden er mange land i regionen gjennomsyret av machokultur og systematisk diskriminering av kvinner.

Bak ligger både fattigdom, mangelfulle utdanningssystemer og høy arbeidsledighet. De siste årene har utviklingen for jenters stilling i Latin-Amerika på mange måter gått i feil retning. Men det er også tegn til en stadig voksende bevissthet på jenters rettigheter.

Etter ti år i fengsel for en dødfødsel ble Teodora Vasquez denne uken benådet, men hun anses fortsatt som skyldig i drap av rettssystemet i El Salvador. Teodora er et av mange eksempler på at jenter i flere latinamerikanske land blir systematisk diskriminert og tvunget til ufrihet.

– Det vi har sett de siste årene, er et nykonservativt backlash over hele Latin-Amerika. Det er en mørk situasjon, særlig for kvinnene, fortalte statsviter og professor ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull, til A-magasinet i januar.

Likestillingen i Latin-Amerika kan sies å ha stoppet opp, og til og med blitt reversert. Nicaragua er et eksempel på det: Her ble innstramming av abortloven – som gjorde abort strengt forbudt – vedtatt så sent som i 2006.

På viktige likestillingsområder blinker varsellampene rødt i Latin-Amerika og Karibia. Ifølge WHO er dette den regionen i verden der jenter og kvinner opplever mest seksuell vold.

I Brasils største by, São Paulo, blir en kvinne utsatt for overgrep hvert 15. sekund, ifølge UN Women.

Det skjer anslagsvis over 500 000 voldtekter hvert år i Brasil, men kun 10 prosent rapporteres. En stor nasjonal undersøkelse i Haiti, regionens fattigste land, viser også et enormt omfang av trakassering og vold: Én av fire tenåringsjenter i landet har blitt seksuelt misbrukt.

Når det gjelder barneekteskap, skiller også Latin-Amerika og Karibia seg negativt ut. Tall fra UNICEF viser at dette nå er den eneste regionen i verden som ikke ser en nedgang i barneekteskap. Her har det ikke vært noen nevneverdig endring i statistikken de siste 30 årene.

Hver fjerde jente i regionen blir gift før hun fyller 18 år, og i Latin-Amerikas største land, Brasil, blir over en tredjedel av jentene gift som mindreårige.

Brasil er nummer fire på listen over landene i verden med flest barnebruder: Over 2,9 millioner brasilianske jenter som nå er 20-24 år, ble gift før 18-årsdagen sin.

Det er imidlertid også fremskritt i likestillingskampen i Latin-Amerika. For eksempel var det i 2017 fire land i regionen som vedtok forbud mot barneekteskap ved å innføre absolutt 18-årsgrense for å gifte seg: Den dominikanske republikk, Honduras, El Salvador og Guatemala.

De nye lovene gir grunn til feiring, men de markerer også bare det første av mange skritt landene må ta for å få slutt på en praksis som er dypt forankret.

Latin-Amerika har i mange år også gjort fremskritt når det gjelder å få frem kvinner i politikk og samfunnsliv. Nest etter Skandinavia har Latin-Amerika flest kvinner representert i politikken. For noen år siden var det kvinner på toppen i Argentina, Brasil, Costa Rica og Chile. Det vil si at 40 prosent av befolkningen i Latin-Amerika er vant til å bli ledet av en kvinne. Chiles valg av den konservative Sebastian Pinera i desember 2017 markerte imidlertid slutten på en historisk periode med kvinnelige statsledere.

I tillegg er det flere steder i Latin-Amerika en oppblomstring av lokal aktivisme for jenters rettigheter og likestillingskampen. Et godt eksempel er fra Peru 13. august 2016. Da deltok over en halv million mennesker i en demonstrasjon mot kjønnsbasert vold under slagordet «Ni una menos» («ikke en jente mindre»).

Protestmarsjen, antatt å være den største i peruansk historie, ba regjeringen ta ansvar for å beskytte jenters rettigheter og krevde konkret politikk for å redusere vold mot kvinner i landet.

«Cultura do estupro», på norsk «voldtektskultur», ble et uttrykk på folkemunne i Brasil etter at en 16 år gammel jente ble seksuelt misbrukt av 30 menn i mai 2015. Hendelsen mobiliserte mange jenter og gutter til å ta opp kampen for egne rettigheter.

I desember 2016 vedtok Rådet for barns og unges rettigheter i Brasil en resolusjon om likestilling og jenters rettigheter. Resolusjonen pålegger regjeringen til å ta hensyn til data som viser ulikhet mellom kjønnene, i utformingen av ny politikk.

Plan jobber i 12 land og mer enn 6 500 lokalsamfunn i Latin-Amerika. Flere steder ser vi særlig et større likestillingsengasjement blant guttene. Gutter og menn er sentrale endringsagenter i arbeidet for å få slutt på kjønnsdiskriminering.

Gjennom opplæringsprogrammet «Champions of Change» jobber Plan med å engasjere gutter og unge til å fornye synet på maskulinitet og dermed bidra til å bryte ned kjønnsstereotyper slik at også gutter blir forkjempere for likestilling og jenters rettigheter.

En av guttene som har engasjert seg i Colombia, er Jhonatan (13). – En stor mann er en som setter spørsmålstegn ved kjønnsrollene og foreslår nye. En som er i stand til å vise følelsene sine og kjemper for likestilling, forteller han.

– Å være kvinne betyr å være sterk. For livet er ikke lett, det ser jeg på bestemor.

Et annet eksempel er Clibson (15) i Brasil. Han har bestemt seg for å ta et oppgjør med machokulturen og det tradisjonelle kvinnesynet: – Jeg vet at kvinner har de samme rettighetene som menn, og at vi må respektere det. Derfor må lokalsamfunn få opplæring, menn i Brasil må lære seg å være høflige, forsiktige og snille. Men mest av alt må vi lære oss å respektere kvinner.

Latin-Amerika er en region der det kan være svært vanskelig å være kvinne. Men selv om statistikken er stygg, er ikke bildet helsvart; det er flere lysglimt i regionen som gir håp og tro på en bedre fremtid for jenter.