Verdensteatret 1
Verdensteatret 1Vis mer

I et speil, i en gåte

Det er ikke godt å si hva «And All the Questionmarks Started to Sing» skal bety. Men det er morsomt å gjette.

|||TEATER: Hva vil de med dette, tro?

Det er ikke godt å vite. Men det gjør ikke så mye. Frigruppen ved navn Verdensteatret danser til musikken i sitt eget hode, og deres «And All the Questionmarks Started to Sing» er en performance og en kunstinstallasjon like mye som en teaterforestilling, et ordløst meditasjonsrom på en time der video, lys, lyd og snurrende skulpturer går sammen i en høyere enhet.

«And All the Questionmarks Started to Sing» er utfordrende og avantgardistisk. Og den er poetisk og samtidig fullstendig blottet for klisjeer.

Linse og hjul
Hele sytten kunstnere har vært involvert i forestillingen, noe som synes i det mangfoldige uttrykket, men alle har måttet dempe sitt eget nebb og føye seg inn i det vilde kor. «And All the Questionmarks Started to Sing» holdes sammen av to sirkelformer: Linsen og hjulet.

Scenen er full av skulpturer der smale sykkehjul former en slags trær og blomster av metall i et egenartet landskap. De snurres rundt og lager høye og uventede lyder, som er besynderlig morsomme når de settes sammen med uventede bilder - som når måkevinger høres ut som LP'er som scratches.

Også på tynne, insektaktige metallben står intrikate systemer av linser og reagensrør av glass, som snurrer rundt og lager flakkende mønstre på veggene. Musikken er aldri for rytmisk eller melodiøs, men bølger uforutsigbart opp og ned.

Kunstferdig
I det på alle måter kunstferdige bildet er det noe som resonnerer: Bildene som bølger gjennom linsene minner om hvordan så mange av bildene vi omgir oss med er flyktige, og forblir absurde fordi de aldri blir satt inn i riktig sammenheng.

Jeg er ikke sikker på om det er dette jeg er ment å tenke. Men i møte med Verdensteatrets gåtefulle språk kan man godt bestemme seg for at det man tror det hele betyr, det betyr det. Og det oppleves som meningsfylt.