DEBATT

Mat- og helsefaget

I ett fag er det alltid coronaskole

Statsrådene løper ned tv-studioene for å lansere krisepakker for områder som er rammet av coronakrisen. Men for mat og helsefaget er krisen konstant, bare ytterligere forverret av «ny skolehverdag» og økt digitalisering.

IKKE PRIORITERT: Lærerne i mat- og helsefag forteller om skoleledere som ikke prioriterer tid eller ressurser. Skrekkeksemplene der elever blir bedt om å tegne en pizza i stedet for å bake den, skjuler en verre virkelighet: Ostesmørbrød og posesuppe forkledd som fag, skriver Andreas Viestad, som her viser en ekte rognkall for skoleelever i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
IKKE PRIORITERT: Lærerne i mat- og helsefag forteller om skoleledere som ikke prioriterer tid eller ressurser. Skrekkeksemplene der elever blir bedt om å tegne en pizza i stedet for å bake den, skjuler en verre virkelighet: Ostesmørbrød og posesuppe forkledd som fag, skriver Andreas Viestad, som her viser en ekte rognkall for skoleelever i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Så var barna på skolen igjen. Tiden med hjemmeskole i matte, norsk, engelsk, fysisk aktivitet og KRLE har vært lærerik. Kanskje ikke så mye for ungene, må det sies. Men for meg, og for titusenvis av andre foreldre som har måttet tre inn i rollen som lærer.

Med utgangspunkt i lenker til nettsteder, lister over læringsmål og «ukas ord», har vi fått en idé om hva det kreves å skape en god skole. Og en erkjennelse av at det er rimelig begrenset hva ufaglærte formidlere får til, basert på gode intensjoner og utskrifter av e-poster. Coronaskolen var en unik og uønsket hendelse, ei tid for hygge og frustrasjon – men ikke så mye for oppnåelse av kompetansemål.

Ennå er det for tidlig å vite hva konsekvensene av coronaskolen er for barna våre. Vi kan likevel begynne å danne oss et inntrykk: Skoleforsker Anna Cecilia Rapp og Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen, er blant de mange som har advart om at hjemmeskole øker sosiale forskjeller og at det kan føre til tapt læring og utenforskap hos sårbare elever.

Professor Jøran Hjelmesæth, leder for Nasjonalt råd for ernæring og forskere fra Columbia-universitetet i USA, er bekymret for at en av langtidseffektene av corona er økt overvekt hos barn ved at stillesitting, isolasjon, kosemat med mye kalorier og skjermbruk har økt betraktelig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer