I farlig farvann

Ingress

Meninger

De siste dagenes avsløringer av det russiske teleselskapet Vimpelcoms kjøp av lisenser i Usbekistan har for lengst nådd det politiske nivå i Norge. Telenor er storeier i selskapet som påstås å ha betalt 600 millioner kroner til et postboksselskap på Gibraltar som angivelig er kontrollert av datteren til presidenten i Usbekistan. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er styremedlem i Vimpelcom. Telenor har den norske staten som majoritetseier. Næringsminister Monica Mæland hadde onsdag et møte med Baksaas og Telenors styreleder Svein Aaser for å få nærmere informasjon om de påstått korrupte transaksjonene og om Telenors rolle og ansvar. På spørsmål fra mediene sier Mæland seg fornøyd med de svarene hun har fått.

Men saken er så betent at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité også vil ha informasjon. Så lenge staten er største eier i Telenor, må Telenor holde seg til vedtatte retningslinjer. De framkommer av de eierskapsmeldinger som skiftende regjeringer har lagt fram for Stortinget. En enstemmig komité har bestemt seg for å åpne en sak. Først avventer komiteen svar fra næringsministeren. Er ikke de utfyllende, kan det bli aktuelt med høringer. Spørsmålet er hvem komitéleder Martin Kolberg og de andre medlemmene vil kalle inn på teppet. Til Klassekampen, som var først ute med å skrive om saken i denne runden, sier Kolberg at det kan bli aktuelt å kalle inn konsernsjef Baksaas.

Det vil i så fall være spesielt. Stortinget «kjenner bare statsråden». Dessuten er Telenor børsnotert og har andre eiere enn staten. Kontrollkomiteen må naturligvis innhente informasjon for å få innsikt i de faktiske forhold. At saken stinker er det liten tvil om. Sosialantropologen og forfatteren Erika Fatland som kjenner forholdende i landet, skriver at alle som kjenner til hvordan forretningslivet i Usbekistan fungerer vet at det ikke er mulig å selge så mye som en kopp kaffe i den tidligere sovjetrepublikken på lovlig vis. På Transparency Internationals korrupsjonsindeks ligger landet i det absolutte bunnsjikt. Styresettet er autoritært. Der brytes menneskerettighetene jevnlig. Der er borgernes rettssikkerhet så å si fraværende. Det skal vanskelig gjøres å handle med slike regimer og samtidig ha «nulltoleranse for korrupsjon». Det store spørsmålet politikerne må avklare er hvorvidt Telenor-ledelsen gjennom sitt medeierskap i Vimpelcom har vært delaktig i korrupsjon og om det er mulig for delvis statseide selskaper å drive forretninger i milliardklassen i land som Usbekistan. Her må alle kort på bordet.